Orbáns nederlag er en mulighet for Europa og oss

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Ungarns vendepunkt er av stor betydning for EU-samarbeidet. I årevis har Viktor Orbáns regjering bremset og sabotert EUs utvikling på politikkområdene migrasjon, utenriks- og sikkerhetspolitikk, klima og energi, og ikke minst sanksjoner overfor Russland og støtten til Ukraina.

Internt har landet beveget seg i en stadig mer autoritær retning, med systematisk svekkelse av domstolenes uavhengighet, mediemangfold, akademisk frihet og sivilsamfunnets rettigheter. Klare brudd på det regelbaserte rettighetssamfunnet nedfelt i EUs grunnlovstraktat.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Utviklingen har ikke skjedd i et vakuum. Orbán har inspirert politiske krefter i andre EU-land; Nederland, Frankrike, Italia, Tyskland, Tsjekkia og Slovenia – hvor illiberale strømninger har forsøkt å trekke politikken i samme retning. Men det ungarske valget peker på en ny trend i motsatt retning: Det inngår i et tydelig europeisk mønster hvor liberale og demokratiske krefter er i ferd med å slå tilbake. 

Les også på Altinget: Viktor Orbán tapte sitt autokrati i Ungarn. EU kan ikke betale pengepremien før demokratiet er vunnet

En ny politisk vind

I Moldova gav velgerne nylig støtte til en tydelig europeisk kurs. Samme i Nederland og Slovenia hvor høyrepopulistiske krefter er på retur. I Italia gikk Giorgia Meloni på et betydelig nederlag i folkeavstemningen om domstolreform.

I Storbritannia har De Grønne uventet vunnet suppleringsvalg og slått kandidater fra reformpartiet til Nigel Farage.

Og selv i Tyskland – hvor Alternative für Deutschland har hatt betydelig fremgang – har De Grønne vunnet viktige seire, blant annet ordføreren i München – ja, i finanshovedstaden München, og ikke minst i delstaten Baden Würtenberg.

Valgene signaliserer motstand mot den nasjonalkonservative bølgen. Ikke enkeltstående hendelser, men tegn på en bredere politisk bevegelse. En ny politisk vind. Hva driver utviklingen? 

Krigen i Ukraina står som et moralsk og politisk veiskille.

Én forklaring er at stadig flere europeere reagerer på Russlands krigføring kombinert med Trumps frastøtende politikk og kameraderi med Putin. Et historisk og direkte truende geopolitisk skifte.

Når vedvarende amerikanske politiske strømninger i økende grad spiller på lag med autoritære krefter, starter vilkårlig krigføring med enorme økonomiske konsekvenser, oppstår Europas behov for å forsvare egne verdier.

Samtidig står krigen i Ukraina som et moralsk og politisk veiskille.

Illiberal populisme er ikke fremtiden

For de fleste europeere handler dette om grunnleggende prinsipper: suverenitet, frihet og retten til selvbestemmelse. Derfor ser vi også en tydeligere vilje til å stå skulder ved skulder med det ukrainske folket.

Ungarns kursendring kan styrke EUs evne til å handle – særlig hvor enstemmighet har ført til handlingslammelse. Det vil åpne for tettere samarbeid på områder hvor europeisk suverenitet – både overfor USA og Kina – er nødvendig: forsvar, sikkerhet, energi og teknologi. I det hele tatt gi EU ny kraft til et regelbasert fellesskap som beskytter europeiske interesser og suverenitet. 

Enkeltlands politiske endringer kan bidra til å endre kursen for et helt kontinent.

Men enda viktigere er det politiske signalet: At illiberal populisme ikke er Europas fremtid. Tvert imot kan vi være vitne til begynnelsen på en ny fase, hvor europeiske velgere i økende grad sier nei til autoritære fristelser, og ja til samarbeid, demokrati og rettsstat.

For oss her hjemme viser Ungarns veivalg noe mer: At enkeltlands politiske endringer kan bidra til å endre kursen for et helt kontinent. For Norge bør det være en vekker. Vi nyter godt av stabiliteten og forutsigbarheten i EU-samarbeidet gjennom EØS-avtalen, men står samtidig utenfor de politiske beslutningene som nå i økende grad former Europas fremtid på områder avtalen ikke dekker – fra sikkerhet og forsvar til energi og teknologi.

I en tid hvor Europas demokratier mobiliserer for å stå imot autoritære krefter og styrke sitt fellesskap, holder vi fast ved vår tilskuerrolle. Spørsmålet er ikke lenger om utviklingen i Europa angår oss, men hvor lenge vi har råd til å stå utenfor når retningen stakes ut. 

Les også Altinget: Danmark vil fornye kontroversielle strømkabler til Norge. Mette Frederiksen planla å ta opp saken direkte med Støre

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.