Oljefondets grenseløse naivitet

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Fire år er gått siden statsminister Jonas Gahr Støre stod i FN og annonserte at Norge, gjennom Oljefondet, skulle bli verdensledende på håndtering av klimarisiko. Året etter kom fondets første klimahandlingsplan, med mål om at fondets portefølje skal være netto-null innen 2050. Teorien var at hvis fondet, som en stor aksjonær med en langsiktig investeringshorisont, brukte sin makt som eier, ville selskaper la seg overtale til å prioritere langsiktig bærekraft fremfor kortsiktig avkastning. 

Nå som fondet har lansert sin nye klimahandlingsplan, kan vi bare konkludere med at den teorien var akkurat så naiv som den høres ut. 

Handlingsplanen er fullstendig blottet for verktøy som kan påvirke selskaper i riktig retning, og kan ikke beskrives som noe annet enn en papirtiger, hvor fine ambisjoner blir tannløse i mangelen på verktøy som faktisk bidrar til endring. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

To av tre selskaper mangler fortsatt troverdige utslippsmål

For at teorien om endring gjennom dialog skal være troverdig, må den underbygges med dokumenterte resultater, i dette tilfellet reell endring i selskapers adferd. I år er det 10 år siden fondet innførte et forventningsdokument på klima. 

Likevel har bare 32 prosent av selskapene i porteføljen satt seg vitenskapsbaserte netto-null mål for 2050, ifølge rapportering fra forvalterne i Norges Bank Investment Management (NBIM). Man skulle tro at ti år med manglende resultater var nok til å konkludere med at noen selskaper rett og slett ikke ønsker å omstille seg, men det er lite i klimahandlingsplanen som tilsier at Oljefondet vil begynne å trappe opp det aktive eierskapet med sterkere virkemidler. 

Samtidig viser den nye klimahandlingsplanen at fondet vil tape 20 prosent av sin verdi for hver grad jordens temperatur øker. Med dagens verdi utgjør det over 4000 milliarder kroner, som vil forsvinne dersom verden ikke evner å omstille. Fasit er altså at klimakrisen vil bli en økonomisk katastrofe, og at verdens selskaper i stor grad fortsetter som før. 

Les også på Altinget: På EU-toppmøtet lempet regjeringslederne på klimakrav. Det kan påvirke Norge

Tid for handling

Når vi kjenner de fatale konsekvensene klimaendringene vil få for mennesker, planeten og økonomien, er det ingen tvil om at det må settes makt bak kravene om omstilling. Den største makten ligger hos investorene. 

Flere internasjonale fond har allerede gitt opp å påvirke fossilselskaper i riktig retning og trukket investeringene sine ut av fossilindustrien. Det gjelder blant annet nederlandske PFZW, som er et av de største pensjonsfondene i Europa. 

Derfor er det ekstra skuffende å se at NBIM ikke engang legger opp til større bruk av styringsvirkemidler som stemmegivning, aksjonærforslag eller nedsalg. Fondet har heller ingen tidsramme for hvor lenge selskaper kan ignorere forventningene til klimaansvarlighet før det får konsekvenser. 

Handlingsplanen kan ikke beskrives som noe annet enn en papirtiger, hvor fine ambisjoner blir tannløse i mangelen på verktøy som faktisk bidrar til endring. 

Når NBIM svikter sitt ansvar for å håndtere klimarisiko må Stortinget pålegge NBIM å faktisk bruke aksjonærmakten sin til noe mer enn dialog. Samtidig må NBIM få nye verktøy for å redusere klimarisiko så mye som mulig. 

Ett slikt verktøy kan være å forby fondet å investere i nye obligasjoner til fossilselskaper, med mindre de er eksplisitt øremerket grønne prosjekter som møter kravene til International Capital Market Association (ICMA) for grønne obligasjoner. På denne måten kan man hindre ny finansiering av fossilprosjekter, samtidig som man beholder muligheten til å påvirke selskaper fra innsiden der det er hensiktsmessig. 

Ikke alle vil omstille

Samtidig må vi anerkjenne at mange fossilselskaper ikke er interessert i å omstille seg. De fortsetter tvert imot å lete etter nye olje- og gassressurser, selv om disse kan ende opp som verdiløse i en verden som allerede har funnet mer fossilressurser enn vi kan bruke dersom vi skal nå målene i Paris-avtalen. Mange selskaper sier rett ut at de ikke vil satse på fornybart, og motarbeider aktivt ny klimalovgivning gjennom lobbyvirksomhet. 

Oljefondet har i dag et eget klimakriterium i de etiske retningslinjene, men dette har knapt blitt brukt. Ingenting tyder på at NBIM ønsker å bruke eksklusjon som virkemiddel, selv når selskaper saksøker egne aksjonærer for klimaforslag. Stortinget må senke terskelen for bruken av dette kriteriet, slik at de selskapene som motarbeider det grønne skiftet, kan fjernes fra fondets portefølje.

Oljefondets tålmodighet med fossilverstingene må ta slutt. Det er hverken etisk eller økonomisk ansvarlig å fortsette å pøse ressurser inn i en industri som ødelegger planeten vår. Når forvalterne i NBIM ikke synes å ville bruke sin makt til å begrense risikoen klimakrisen utgjør, må Stortinget gjøre jobben for dem.

Les også på Altinget: Skal kjøpe kvoter utenfor EU for mange milliarder – kan også brukes til å nå 2035-målet

---

For ordens skyld: Diego Alexander Foss er samboer med Altingets nyhetsredaktør Eira Lie Jor. Hun har ikke vært involvert i debattredaksjonens vurdering og arbeid med dette innlegget. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.