Olesjky: Hjelpen kommer ikke inn – innbyggerne slipper ikke ut

«Å velge mellom Skylla og Karybdis» er et uttrykk som viser til et nærmest umulig valg mellom to onder. Uttrykket stammer fra Homers Odysseen, hvor helten må velge mellom en dødelig virvelstrøm og et menneskeetende monster.

Slike umulige valg finnes også i den virkelige verden. Her og nå. I Europa.

Innbyggerne i den ukrainske byen Olesjky står overfor to dødelige alternativer. De kan bli i byen, hvor det mangler mat, medisiner, rent vann og andre livsnødvendigheter. Eller de kan forsøke å forlate den gjennom et landskap av minefelt, droner og russiske kontrollposter.

Andrii (ikke hans egentlige navn) tok til slutt et valg. Med kun en ryggsekk flyktet han, etter mer enn fire og et halvt år under russisk okkupasjon. Han overlevde og har gitt Caritas Ukraina et sjeldent innblikk i hvordan livet arter seg i den beleirede byen. 

«Du må gå sakte. Du må aldri løpe.»

Andrii fortalte om dronene som svermet over byen «som et nett». Han overlevde flere droneangrep, delvis takket være hunden sin.

«De hører dem før vi gjør det.»

Huset hans ble truffet av droner seks ganger. Han beskriver hvordan innbyggerne ble overvåket fra luften døgnet rundt, mens bakken mange steder er full av antipersonellminer. Folk måtte passe på hvor de satte føttene samtidig som de holdt øye med himmelen.

Han fortalte også om plyndring, alvorlig matmangel, manglende helsehjelp og familier som måtte begrave sine døde i egne hager. Mange lik blir liggende ute, fordi det er for farlig å hente dem.

nyheter

 Zelenskyj har landet i Norge

Noen dør raskt og brutalt, de andre dør langsomt

Da Russland innledet fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022, var Olesjky en by med rundt 24.000 innbyggere ved Dnipro-elven. Byen ble okkupert i krigens første dager. Da ukrainske styrker frigjorde Kherson i november samme år, forble Olesjky under russisk kontroll på den motsatte bredden av elven.

Da Kakhovka-demningen ble sprengt i juni 2023, utløste det den katastrofal flom. Lokale helsearbeidere og frivillige har anslått at hundretalls mennesker mistet livet i Olesjky alene. Store deler av byen ble oversvømt. Siden har byen ligget ved en frontlinje som knapt har beveget på seg.

Anslagene varierer, men om lag 2000 mennesker skal fortsatt befinne seg i selve Olesjky. Tar man med de omkringliggende lokalsamfunnene, er det snakk om opp mot seks tusen sivile som er fanget i det okkuperte området, ifølge Caritas Ukraina.

Den siste kjente kommersielle leveransen av mat til byen kom for mange måneder siden, i mai 2026. Innbyggerne er i stor grad henvist til det de kan dyrke eller sanke selv. Ifølge lokale kilder graver enkelte etter mat i kjellere til hus som ble begravet av flommen. Alt som kan spises blir brukt, inkludert ville planter og smådyr.  

I slutten av september og begynnelsen av oktober klarte ukrainske styrker å fly inn flere tonn mat og medisiner med tunge droner. Disse leveransene har utvilsomt reddet liv, men illustrerer samtidig hvor desperat situasjonen er blitt. Mat og medisiner må fraktes inn med militære droner fordi konvensjonell humanitær hjelp ikke slipper til. 

«Menneskesafari»

Folkeretten er klar. En okkupasjonsmakt har plikt til, så langt de midlene den har til rådighet rekker, å sørge for mat og medisinske forsyninger til den okkuperte befolkningen. Dersom den ikke selv er i stand til å sikre dette, skal okkupasjonsmakten tillate humanitære hjelpetiltak og legge til rette for dem med alle midler den har til rådighet.

Likevel får verken Caritas, eller andre uavhengige humanitære organisasjoner, regelmessig adgang til menneskene som befinner seg i Olesjky. 

De russiske folkerettsbruddene er imidlertid ikke begrenset til den manglende tilgangen på mat og medisiner. 

Fra områdene rundt Olesjky opererer russiske droneenheter som angriper mål på den ukrainskkontrollerte siden av Dnipro. Ukrainske myndigheter, journalister og menneskerettighetsforkjempere har dokumentert en rekke angrep mot sivile i Kherson-regionen. Fotgjengere, syklister, privatbiler, bussholdeplasser og redningsmannskaper er blitt rammet. I Ukraina har dette uhyggelige fenomenet fått betegnelsen «menneskesafari».

Angrepene filmes gjennom dronenes kameraer og publiseres på Telegram-kanaler og andre sosiale medier. Videoene ledsages ofte av musikk, grafikk eller triumferende kommentarer. Resultatet er et digitalt bevisarkiv hvor gjerningspersonene, dronepilotene, selv dokumenterer handlinger som i mange tilfeller er rettet mot ikke-stridende ofre. 

En av folkerettens mest grunnleggende regler er plikten til å skille mellom sivile og militære mål. Direkte angrep på sivile er forbudt. 

Lag på lag med folkerettsbrudd

Samtidig reiser situasjonen i Olesjky et annet alvorlig spørsmål. Hvorfor gis ikke innbyggerne muligheten til å forlate byen? 

Tusenvis av sivile befinner seg fortsatt i Olesjky og de omkringliggende okkuperte områdene. Forslag om lokal våpenhvile og trygg evakuering er ikke blitt realisert ettersom nødvendige sikkerhetsgarantier og russisk samtykke ikke blir gitt. Samtidig fortsetter den humanitære situasjonen å forverres.

Dersom russiske styrker samtidig bruker områdene rundt Olesjky som base for droneoperasjoner mot den andre siden av elven, oppstår spørsmålet om sivilbefolkningen i praksis fungerer som levende skjold, som skal beskytte russiske stillinger mot ukrainske motangrep. Folkeretten forbyr uttrykkelig bruk av sivile til å skjerme militære mål eller militære operasjoner. 

Dette er alvorlige påstander som krever en uavhengig gransking. 

Olesjky er altså åsted for lag på lag med russiske folkerettsbrudd. Disse forbrytelsene er grunnen til at Olesjky og omegn er et humanitært katastrofeområde. Nå står vinteren for døren. Det kan bli fatalt for mange av innbyggerne.

Les også: – Nå må Putin gjøre det 

Kreftsyk pave ringte fra sykehuset 

Mine kolleger i Caritas Ukraina er fortvilet og har bedt alle sine internasjonale partnere om hjelp til å rette verdens oppmerksomhet mot tragedien som utspiller seg i Olesjky. 

Caritas Ukraina ba også Vatikanet om hjelp. Fra sykehuset, hvor den kreftsyke pave Leo mottok behandling, tok paven opp den desperate situasjonen til Olesjkys innbyggere i en direkte telefonsamtale med den russiske presidenten. Paven skal ha bedt om en våpenhvile som vil gjøre det mulig å få hjelp inn, og gi innbyggerne som ønsker det muligheten til å evakuere

Også fra annet hold er det gjort forsøk på stille krav til okkupanten. I en felles uttalelse til OSSE har EU advart om den alvorlige humanitære situasjonen i Olesjky og krevd uhindret tilgang for nødhjelp og beskyttelse av sivile. Norge sluttet seg til uttalelsen. 

Det gjenstår å se om dette gir resultater. Hvis ikke det bare to dystre valg som gjenstår for innbyggerne i Olesjky og omegn. 

Å bli værende og sulte eller fryse i hjel. Eller følge Andriis eksempel og legge på flukt gjennom minene, dronesvermene og de russiske soldatene. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.