Nye premisser for matberedskap krever også ny kunnskap

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Bernhard Mellbye har rett: Vi trenger nye premisser for matberedskapen. Men de må bygge på oppdatert kunnskap om hele matsystemet. Uten et bredere kunnskapsgrunnlag blir Norge mer sårbart i kriser. 

Skal vi styrke beredskapen, må vi inkludere hele matsystemet; det vil si mat fra både hav og land. Sjømaten kan spille en viktig nøkkelrolle i å forsyne Norge med mat, men vi vet fortsatt for lite om hvor sårbar denne delen av systemet er. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Selvforsyningsgrad er viktig, men ikke nok. Det som avgjør robusthet, er hvordan de biologiske, teknologiske og logistiske delene av systemet henger sammen. 

Les også på Altinget: Svekker vår totalberedskapsevne

Slik kan sjømaten inngå i beredskapsplanene 

Norge produserer daglig sjømat nok til titalls millioner måltider, men næringen er nærmest fraværende i nasjonale beredskapsplaner. Det er et paradoks vi må rette opp. 

I prosjektet om sjømatens rolle i norsk matberedskap forsker Nofima, sammen med Forsvarets forskningsinstitutt, Transportøkonomisk institutt og Havforskningsinstituttet, om hvordan sjømatnæringen kan bidra bedre i krisesituasjoner. 

Foreløpige funn viser at næringen er tett koblet til importert fôr, utenlandske transportaktører og kraftkrevende prosesser. Det er kunnskap forskningsbasert politikk trenger – og som må inn i de nye premissene Mellbye etterlyser.

Norge har et unikt utgangspunkt for matsikkerhet, men det forutsetter at vi bruker kunnskapen vi har og utvikler den videre.

Norge er i en svært gunstig situasjon matberedskapsmessig når vi inkluderer sjømatnæringen. Mat fra landbruk og havbaserte næringer kan samlet sikre befolkningen nok mat hvis vi har klare planer og tiltak for å håndtere ulike sårbarheter. 

Men før planene kommer, må kunnskapen på plass. Det er behov for mer forskning på særlig tre områder: 

1. Energi- og fôravhengighet i oppdrettsnæring

Selv om Norge produserer store mengder fisk, er produksjonen tett koblet til globale innsatsfaktorer. Vi mangler tilstrekkelig forskning på hvordan alternative fôrressurser, energieffektiv teknologi og nye produksjonssystemer kan redusere importavhengigheten. 

1. Logistikk og distribusjon i krise

Beredskap handler ikke bare om produksjon. Forskning viser at foredling og transport kan bli de største flaskehalsene når krisen rammer. 

1. Forbrukeradferd og ernæring under rasjonering

Dagens selvforsyningsmålinger baserer seg på nåværende kosthold. Men i en krise kan dette endre seg. Vi har behov for mer forskning på hvordan sjømat, nye proteinkilder og norskproduserte ingredienser faktisk kan inngå i realistiske beredskapsdietter. 

1. Forskningen må med i planene

Norge har et unikt utgangspunkt for matsikkerhet, men det forutsetter at vi bruker kunnskapen vi har og utvikler den videre. Nye premisser for matberedskap er velkomne så lenge de bygger på kunnskap om hva som faktisk virker når systemet settes på prøve. 

Les også på Altinget: Norge inkludert når EU vil beskytte utvalgte industrier

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.