Norske myndigheter svikter våre kritisk truede arter

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) har nå offisielt erklært smalnebbspoven (Numenius tenuirostris) som utryddet. 

Dette markerer den første kjente globale utryddelsen av en tidligere utbredt trekkfuglart som hadde leveområder i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den siste bekreftede observasjonen ble gjort i Merja Zerga i Marokko 25. februar 1995. Etter tre tiår uten sikre funn er håpet om artens overlevelse endelig slukket.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

En alvorlig påminnelse

Utryddelsen er en alvorlig påminnelse om hvor sårbare trekkfuglene våre er, og hvor raskt et vindu for bevaring kan lukkes. Allerede i 1979 ble smalnebbspoven oppført som en art med behov for særlig beskyttelse, og internasjonale avtaler ble inngått både gjennom Bonn-konvensjonen og vannfuglavtalen AEWA. Likevel kom tiltakene for sent, og for svakt. 

Naturen kan svare raskt når vi handler.

Forvaltningen av trekkfugler krever et samarbeid som strekker seg over kontinenter. Flere nært beslektede arter viser nå lignende tilbakegang. I Norge har småspove status som nær truet. Storspoven, en av våre mest karakteristiske våtmarks- og kulturlandskapsfugler, er sterkt truet. Bestanden er mer enn halvert siden 2000. Tap av leveområder og endringer i jordbruket er hovedårsakene, men jakt i utlandet er også en trussel.

Det finnes lyspunkter

Færre enn 20 par svarthalespover hekker i Norge. Bare noen få myrområder i Nord-Norge gir fortsatt håp for arten, mens fugler på Jæren er i akutt fare for å forsvinne helt. Norske myndigheter lar det skje, og arten har vært i tilbakegang over lang tid. Lappspoven, en globetrotter som hovedsakelig hekker i Finnmark, holder fortsatt stand, men globalt viser delbestander nedgang.

Norske myndigheter må gjøre mer for våre sterkt og kritisk truede arter, men her svikter de i alt for stor grad. Midt i det dystre finnes likevel lyspunkter. Målrettet vern har reddet arter som rødglente i Europa. Det viser at naturen kan svare raskt når vi handler. Forbudet mot blyhagl i våtmarker i EU er et annet eksempel. Forbundet kan redde opptil én million vannfugler hvert år.

Smalnebbspoven forsvant stille. La den minne oss på hvor mye som står på spill, og hvor mye som fortsatt kan reddes, dersom vi handler nå. 

Les også på Altinget: Går en mer ekstrem klimafremtid i vente: – Det er en dyster virkelighet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.