Norsk styrkes ikke av at vi stenger døra til arbeidslivet

Denne kronikken ble først publisert på Altinget.

Jan Borgen har i sitt innlegg rett i at språk står sentralt for tilhørighet og deltakelse. Men vi er uenige i at løsningen er å gjøre manglende norskkunnskaper til en terskel inn i arbeidslivet.

For mange er nettopp arbeidsplassen en viktig arena for å lære norsk og aktivt kunne ta del i samfunnslivet. Norsk reiseliv er en særlig stor inkluderingsnæring, hvor mange også får sin første jobb. Det gjelder også mange ukrainere som har kommet hit de siste årene.

Over 40 prosent av ukrainerne som er i jobb, arbeider i tjenestenæringene, og mange av disse i reiselivet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Kravene må være treffsikre

Å være i jobb handler om mer enn lønn. Det gir språktrening, kolleger, nyttig erfaring med arbeidslivet og muligheten til å være en del av et fellesskap.

Derfor mener vi at for strenge språkkrav kan føre til at flere blir stående utenfor – med mindre kontakt med både norsk språk, arbeidsliv og samfunn. Det er uheldig for dem som står utenfor arbeidslivet i dag. I tillegg blir det vanskeligere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. I en kamp om talentene, er det viktig at Norge også framstår som et attraktivt arbeidsmarked.

Det betyr ikke at vi mener norsk er uviktig. Tvert imot. Norsk språk er også en viktig del av reiselivsproduktet vårt. Historiene vi forteller, kulturarven vi formidler og møtet mellom gjest og vert blir ofte bedre når de kan formidles på norsk – forutsatt at gjestene er norske. Derfor tilbyr mange av våre medlemsbedrifter sine ansatte norskopplæring, blant annet gjennom Kompetansepluss-ordningen. Vi tror på både krav og muligheter – men kravene må være treffsikre. 

Norge trenger både norsk språk og internasjonal arbeidskraft.

Det gjelder også etablererprøven som Borgen peker på. Vi er helt enige i at en daglig leder skal ha god kunnskap om blant annet lovgivning og økonomistyring. Men vi mener det er forskjell på å stille krav til at man forstår regelverket, og å kreve at denne kunnskapen må dokumenteres på norsk.

Spørsmålet er ikke om kunnskapen er viktig, men om den blir mindre verdifull fordi den er tilegnet og dokumentert på engelsk. Det mener vi ikke.

Feil å stenge døren

I en internasjonal næring med ansatte fra mange land kan engelsk også være et viktig fellesspråk. Det kan i enkelte virksomheter være nødvendig av hensyn til sikkerhet og matsikkerhet at medarbeidere forstår hverandre godt, samtidig som man sørger for at norskspråklige medarbeidere er tilgjengelige når det er nødvendig.

Norge trenger både norsk språk og internasjonal arbeidskraft. Reiselivet er avhengig av dyktige medarbeidere, og konkurransen om kompetanse og talenter er hard. Det er derfor vanskelig å kjenne seg igjen i Borgens påstand om at vårt syn vitner om «manglende språklig selvtillit». Det er en enkel forklaring på en mer sammensatt problemstilling.

Språklig selvtillit handler ikke om å kreve norsk i enhver situasjon, men å være trygg på norsk, samtidig som man forstår når andre språk kan være nødvendige og nyttige.

Vi ønsker et arbeidsliv der flere lærer norsk og får mulighet til å delta i det norske samfunnet. Samtidig mener vi at veien dit ikke må være å stenge døren til arbeidslivet for dem som ennå ikke behersker norsk godt nok. 

Les også på Altinget: Norsk må være hovedspråket i norsk arbeidsliv

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.