Listhaug vil revolusjonere skolen med tiltak som allerede finnes

Vi kunne nylig lese i VG at Sylvi Listhaug og Frp er klare for kunnskapsdepartementet. Listhaug tegner i intervjuet et karikert bilde av en skole som tyranniseres av urokråker. Hun lover at Frp, om de kommer i regjering, vil innføre nye tiltak for å hamle opp med uvesenet.

Den gode nyheten til Listhaug og Frp, og andre som måtte være opptatt av skolen, er at mange av tiltakene som Frp vil innføre, allerede finnes. Den dårlige nyheten er at tiltakene koster mer penger enn skolene har.

Listhaug beskriver skolen som en slagmark, der bråk og uro stadig blir verre. Det er ikke sant. Undersøkelser som PISA, Talis og Elevundersøkelsen, viser at det de siste 10-15 årene har vært en nedgang i andelen elever som rapporterer om bråk og uro. Og både Ungdata og elevundersøkelsen viser at de aller fleste elever trives på skolen og har en god relasjon til lærerne sine.

Lærere er rett og slett gode ledere, og de trenger ikke å være «sjefete» for å lede klassen. Lærere er mer opptatt av å lære elever å fungere i et demokratisk fellesskap. De er også opptatt av alle elever – både de som strever, og de mange som trives godt og lærer mye. Arbeidet med å hjelpe de som har store utfordringer går hånd i hånd med det å sørge for at de som er faglig sterke også får utfordringer og støtte til å vokse videre. Lærere balanserer disse hensynene hver eneste dag, og dette er med på å gjøre lærerjobben både krevende og meningsfull.

Men Listhaug har rett i at det finnes et lite mindretall av elever som utagerer og viser voldelig atferd. I Oslo-skolen er det typisk en eller to elever på hver skole som står for denne atferden, viser kartleggingen «Utagerende adferd mot ansatte - Oslo kommune».

Mange av disse lever vanskelige liv, og det vet lærerne. De ønsker, som Listhaug, å finne gode måter å møte denne atferden på. Og aller mest ønsker de at disse barna, de fleste barn mellom 6 og 12 år, skal få hjelp til å håndtere sin frustrasjon.

Se video: «Svarene vi fikk, sjokkerte oss»

Alternative opplæringsarenaer

Frp foreslår at de barna som har det vanskelig, blir fjernet fra klasserommet. Men det er en kortsiktig løsning. Barna blir jo ikke borte – og dersom de ikke får god hjelp, vil de sannsynligvis lage større problemer for samfunnet når de blir eldre.

Jeg er imidlertid enig med Listhaug i at vi må ha alternative opplæringsarenaer, altså at det må finnes andre tilbud enn bare klasserommet. Men slike tilbud må brukes med tanke på at barna også kan være i et fellesskap med andre.

De fleste elever fungerer godt i noen sammenhenger. Det er i hvert fall min erfaring, etter å ha jobbet med barn og ungdom som strever i skolen. I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde om læreres syn på praktisk undervisning, sier en lærer:

Det er jo to forskjellige opplevelser av disse elevene. Plutselig ser jeg at den ene eleven som holdt på å kaste brannslukningsapparatet på meg i den ene sammenhengen, står og underviser sine medelever ute i skogen om fangst og fiske. For der er han i sitt rette element. Blir han stappa i et klasserom, så viser han en helt annet side.

Tilpasset undervisning og nivådeling krever ressurser

Frp ønsker å bruke mer nivådeling i skolen, men de er forsiktige med å si hva slags deling de vil ha. Nivådeling er fullt mulig innenfor dagens regelverk. Å dele opp klassen i grupper, og å drive intensivopplæring i perioder, er noe nesten alle skoler driver med. Og mange vil bruke det oftere. Men det krever flere kompetente lærere, og det krever gode rom. Det koster penger.

Listhaug har helt rett i at vi bør bestrebe oss på å nå fram til flere barn, på det nivået de er og på den måten de lærer best. Hun har også rett i at en lærer med 28 elever i klassen er sjanseløs, i møte med barn som utagerer og ikke finner seg til rette. Hvis Frp er urolige for klassestørrelsen i norske klasserom, kunne de på landsmøtet sitt gått inn for å holde på lærernormen, men det gjorde de ikke.

Lærerne vil ha mulighet til å drive mer variert og praktisk undervisning, viser vår undersøkelse. Det de trenger for å få det til, er blant annet at kommunen legger vekk et smalt resultat- og prøvefokus, for det gir en snever forståelse av hva som teller i skolen. Lærere trenger tid til å planlegge og gjennomføre varierte undervisningsøkter, de trenger materiale, utsyr og gode rom – og de trenger nok lærere til å kunne dele store elevgrupper.

Alt dette er helt innenfor rekkevidde, uten en revolusjon. Men det koster penger. Disse pengene har skolene dessverre ikke har i dag!

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.