Norsk mat – til hvilken pris?

I Norge snakkes det høyt og lavt om hvor viktig det er å støtte den norske bonden – det mest subsidierte yrket for «selvstendig næringsdrivende» vi har her til lands.

Vel, når jeg handler mat, er det først og fremst min og min families interesser jeg tenker på. Ja, jeg er opptatt av lite antibiotika i kjøttet og færre sprøytemidler i grønnsakene. Jeg bryr meg om dyrevelferd. Men om maten er «kortreist»? Eller om den er «klimavennlig»? Det driter jeg fint i.

Til syvende og sist er det markedet – oss forbrukere – som avgjør hvilke produkter vi vil kjøpe, ikke følelsesladede slagord eller ønsket om et nasjonalisert marked.

Så kommer spørsmålet: Ville disse Senterparti-slagordene fremdeles vært like viktige for deg hvis du visste at det koster deg 45.000 kroner ekstra i året?

Uforholdsmessig mye makt

Ja, du leste riktig. Det er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI Ivar Gaaslands anslag for norske husholdninger. Han viser til at toll- og subsidiebeskyttelsen rundt norsk mat gjør matvarer langt dyrere enn de trenger å være.

I 2024 var landbrukssubsidiene på 27 milliarder kroner. Ifølge Gaasland koster dette hver innbygger rundt 10.000 kroner – før man i det hele tatt har kjøpt en eneste matvare. Han påpeker også at dette gir dagligvarekjedene uforholdsmessig mye makt og stenger ute utenlandske aktører. Og jo mer varen koster, jo mer betaler man i skatt i form av moms.

Høye matpriser har også makroøkonomiske konsekvenser: I februar steg prisene med 3,6 prosent – mye grunnet mat. Resultatet? Rentekuttet vi har blitt lovet i lange tider, ble satt på vent.

Se video: «Spynorsk mordliste»

Vi risikerer å bli valgt bort

Og hva tenker andre land når de ser at vi har over 400 prosent toll på enkelte varer? Det samme som vi tenkte da USA innførte 25 prosent toll på ulike varer: Dette må vi svare på. Økt toll kan utløse handelskonflikter som rammer oss selv hardest. Det svekker vår forhandlingsposisjon internasjonalt – og vi risikerer å bli valgt bort til fordel for andre handelspartnere.

Da kan vi sitte her på berget med reklamer om «kortreist», «lokal» og «god» mat så mye vi vil, samtidig som vi opplever eggkriser, smørkriser, melkriser og potetkriser som følge av det planøkonomiske systemet vi holder oss med.

Vi må heller huske at handel er verdens viktigste fredsbevarende verktøy. Teorien om «kapitalistisk fred» viser at økonomisk samhandel reduserer risikoen for krig. Når land handler med hverandre, øker den gjensidige avhengigheten og senker viljen til konflikt. Det blir neppe god stemning når færre land handler med hverandre som følge av tollmurer og andre rigide reguleringer.

Har vi råd til å støtte det norske landbruket – eller et system som til stadighet kommer til kort med tanke på tilbud og etterspørsel? Hvor verken bønder eller forbrukere er fornøyde, og de eneste som ler hele veien til banken er dagligvarekjedene? Det er på høy tid å slippe markedet fri.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.