Norsk må være hovedspråket i norsk arbeidsliv

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Høyre og NHO Reiseliv vil åpne for at etablererprøven kan tas på engelsk. De bestrider ikke kravet om kunnskap om norske regler, men mener prøven bør måle fagkunnskap fremfor beherskelse av juridisk og administrativt norsk. En kandidat kan kjenne reglene om økonomistyring, skatt, arbeidsmiljø og serveringsdrift, men likevel misforstå en norsk flervalgsprøve, hevder de. De viser også til at språkkravet kan hindre erfarne arbeidstakere i å bli ledere.

Motstanden mot norsk som obligatorisk prøvespråk må ses i en større sammenheng. Den føyer seg inn i en tendens til å behandle krav om norskkunnskaper som et urimelig hinder, snarere enn en naturlig forutsetning for å delta fullt ut i arbeids- og samfunnslivet.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Arbeidsgivere ønsker naturlig nok et bredt rekrutteringsgrunnlag. Men næringslivets behov kan ikke alene avgjøre hvilket språk som skal brukes i Norge. En daglig leder for et serveringssted skal forstå norsk lovgivning, kommunisere med myndigheter og ansatte og håndtere tilsyn, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det er rimelig å kreve at vedkommende kan nok norsk til å bestå prøven. 

Les også på Altinget: – Det mest soleklare streikebryteriet i norsk etterkrigshistorie

Kalles gjerne toleranse

Problemet er større enn etablererprøven. I stadig flere butikker, kafeer og restauranter må norske kunder snakke engelsk fordi betjeningen ikke kan norsk. Det forventes at kunden tilpasser seg den ansatte, og ikke omvendt. Noen kaller dette internasjonalt og inkluderende. Men det viser i virkeligheten at arbeidsgivere og myndigheter ikke våger å stille krav.

Det er rimelig å kreve at ansatte som møter publikum, kan norsk; en naturlig forventning som ikke er fiendtlig. I de fleste andre europeiske land er det en selvfølge å bli betjent på landets språk. I Norge går vi altfor lett over til engelsk. Av mangel på språklig selvtillit? 

Denne tilbakeholdenheten kalles gjerne toleranse. I praksis er den unnfallenhet. Den hjelper heller ikke innvandrere på lengre sikt. Når arbeidslivet tilpasses personer med svake norskkunnskaper, blir motivasjonen for å lære språket mindre. Da kan folk arbeide i Norge i årevis uten å lære nok norsk til å delta fullt ut i samfunnet.

Løsningen er ikke at norsk gradvis gjøres overflødig i norsk arbeidsliv.

Manglende språklig selvtillit

Norsk er vårt fellesspråk. Det er ikke bare et praktisk kommunikasjonsmiddel. Det gjør det mulig å delta i samfunnslivet og forstå hverandre. Norskkunnskaper bygger tillit. Språket bevares bare dersom det brukes og forventes brukt i hverdagen.

Etablererprøven bør derfor fortsatt tas på norsk. Myndighetene må tilby god norskopplæring, samtidig som de stiller krav som ledsages av muligheter til å oppfylle dem. Uten krav blir norsk raskt valgt bort.

Det skal ikke være vanskelig å etablere og drive virksomhet. Men løsningen er ikke at norsk gradvis gjøres overflødig i norsk arbeidsliv. Et samfunn som stadig viker unna krav til sitt eget språk, risikerer å svekke både det språklige fellesskapet og integreringen.

Høyres og NHOs holdning til spørsmålet vitner ikke om åpenhet. Den vitner om manglende språklig selvtillit. 

Les også på Altinget: 43.000 deltidansatte vil jobbe mer: – Vi kan ikke fortsette ukulturen, sier Fagforbundet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.