KRONIKK

Norsk klimapolitikk står ved et veiskille

15 milliarder kroner til å kjøpe kvoter utenfor EU er ikke en sikkerhetsventil. Det er en prioritering.

Med forslaget til statsbudsjett for 2026 har den norske klimapolitikken tatt en u-sving tilbake. Nå må forhandlingene snu kursen regjeringen har satt, og bidra til at utslippene går ned, skriver innleggsforfatterne.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Arbeiderpartiet har lagt frem det første statsbudsjettet i en ny regjeringsperiode. Det settes av 7 milliarder kroner ekstra, i tillegg til de drøyt 8 milliardene som allerede er satt av, til å kjøpe kvoter utenfor EU.

Klimapolitikken har tatt en u-sving tilbake til forrige gang Jens Stoltenberg satt i regjering i Norge.

Andre nye klimasatsinger er nær fraværende i budsjettforslaget. Overføringene til Enova, regjeringens viktigste verktøy for utslippskutt og omstilling, er kuttet med rundt 1,8 milliarder kroner. Det svekker arbeidet med utslippskutt fra både industri, veitransport og maritim sektor – og for energieffektivisering.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

At regjeringen må sette av nær 7 milliarder friske midler til å kutte utslipp i andre land bør være et varsel om at noe er galt med norsk klimapolitikk. Regjeringens grønne bok viser at utslippsgapet øker for alle våre klimamål. Arbeiderpartiets svar er å kjøpe kvoter, framfor å forsterke politikken for å kutte utslipp i Norge.

Tenk om norsk klimapolitikk hadde vært så enkel og forståelig at den handlet om hvor mye utslipp som skal kuttes i Norge?

Vi taper konkurransekraft

Én av forklaringene til behovet for å kjøpe kvoter er klimanøytralitetsmålet for 2030, som ble vedtatt i Klimaforliket i 2016. Det er ikke et spesielt smart utforma mål i norsk klimapolitikk, men det er forpliktende. Fra 2030 skal Norge være klimanøytralt. Det nås ved å kjøpe kvoter internasjonalt, for å kompensere for utslippene i Norge.

Men det er ikke bare klimanøytralitet i 2030 som løses med kjøp av kvoter utenfor EU. Det gjør også målet om å kutte norske utslipp med 55 prosent i 2030, som Norge har meldt inn til Parisavtalen. Dette vil kreve utslippskutt på 28 millioner tonn CO2. Regjeringen røper i dag at det planlegges for at 15 av disse skal løses med å kjøpe kvoter utenfor EU.

Tenk om norsk klimapolitikk hadde vært så enkel og forståelig at den handlet om hvor mye utslipp som skal kuttes i Norge?

Økonomisk får vi mer utslippskutt ved å kjøpe dem fra andre land, enn å gjennomføre dem selv. Enn så lenge. Problemet med å prioritere å kjøpe kvoter i stedet for å kutte egne utslipp, er at vi går glipp av omstilling og norsk næringsliv vil tape konkurransekraft. 

Vi må også kutte hjemme

Zero mener at målet om klimanøytralitet fra 2030 bør skrotes. EU er i ferd med å utvikle regelverk for å hindre grønnvasking og villedende markedsføring i næringslivet. EU-kommisjonens lovforslag fraråder bruk av begrepet klimanøytral, fordi det i praksis er svært vanskelig å oppnå dette gjennom kvotekjøp. Regelverket for de FN-kvotene Norge skal kjøpe, har åpenbare svakheter. Klimaeffektene av kvotene er så usikre at det er uforsvarlig at de skal erstatte utslippskutt i Norge i så stor grad som regjeringen nå legger opp til.

Istedenfor kvotekjøp vil pengene kunne brukes langt mer målrettet og styringseffektivt gjennom Klimainvesteringsfondet til Norfund. Fondet har så langt hatt svært gode resultater, både når det gjelder utslippskutt, avkasting og mobilisering av privat kapital. En rasoppskalering av Klimainvesteringsfondet er mye bedre klimapolitikk enn kvotekjøp for å oppfylle et unødvendig mål om klimanøytralitet.

Det er åpenbart rom for at MDG, SV, Rødt og Senterpartiet skal forhandle statsbudsjettet i en grønnere retning. Sånn må det kanskje være når det skal forhandles med fire andre partier. Men vi velger å tro at heller ikke Arbeiderpartiet ønsker en så svak klimapolitikk for Norge, og at de her har lagt klima og miljø i potten til forhandlingsbordet.

Norge trenger en klimapolitikk som også kutter utslipp her hjemme. Nå må forhandlingene snu kursen regjeringen har satt, og bidra til at utslippene i industri og i transporten på land, luft og sjø kuttes. 

 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.