KRONIKK
Norges visjon for europeisk samarbeid må være mer ambisiøs
Vi står foran de største sikkerhetspolitiske utfordringene siden den 2. verdenskrig. Likevel fikk vi ingen valgkampdiskusjon om EU og EØS.
(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Det ble ingen stortingsvalgkamp om mer eller mindre samarbeid med EU. Heller ingen diskusjon om EØS er tilstrekkelig for å ivareta norsk behov for et tettere samarbeid med EU slik seks ulike NOU-rapporter bestilt av Ap/Sp-regjeringen om korona, energi, lavutslipp, forsvar, sivil beredskap og EØS anbefalte.
Tvert imot har denne sommeren vist at Norge står på utsiden når EU kraftsamler for å ivareta egne interesser gjennom beskyttelsestoll og eksportforbud. I møte med sammenbruddet av internasjonale handelsregler, slår Brussel en indre ring om eget marked og EUs 27 medlemsland. Lønnsomme norske verdikjeder for metaller og sjømat rammes direkte når EU nå strammer til i handelspolitikken i møte med et uforutsigbart USA.
Vi sitter på reservebenken i EØS. Vi vet hvor vanskelig det er å forhandle seg til en plass på laget.
- Les også på Altinget: Ap vant valget: Dette skjer utover høsten
Trenger mer ambisiøs visjon
Norge og Europa står foran de største sikkerhetspolitiske utfordringene siden den 2. verdenskrig. USA, Russland og Kina viser – på ulikt vis – hvordan små land kan settes under press. Slik har handelspolitikken blitt sikkerhetspolitikk. Strategisk autonomi, et tankesett opprinnelig hentet fra fransk forsvar, er blitt en nødvendighet i flere sektorer.
I krevende tider må Norges visjon for europeisk samarbeid være mer ambisiøs enn å delta i enda et koordinerende organ.
Slik har EU blitt en stadig viktigere sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør, ikke i konkurranse, men som et supplement til Nato. I EØS-utredningen (NOU 2024:7) stadfester vi at EØS også er en viktig ramme for samarbeid om spørsmål som har betydning for norsk sikkerhet, men at avtalen langt fra er noen garanti for at Norge får delta når våre nærmeste naboer og europeiske allierte møtes for å ta beslutninger som kan få stor betydning for oss i en krise. Disse møteformatene er forbeholdt EUs medlemsland. Vi sitter på reservebenken.
Verken Norges partnerskapsavtale om forsvar og sikkerhet med EU eller bilaterale strategiske partnerskap med europeiske allierte er rettslig og politisk bindende. Hvordan vil London, Paris og Berlin stille seg etter mulige regjeringsskifter?
Heller ikke norsk deltakelse i møtet 1. oktober med 45 europeiske statsministre under merkelappen «Det europeiske politiske samarbeidet EPC», som Støre viser til i sommerens podkast-samtale i «The Rest is Politics», bringer oss nærmere et forpliktende samarbeid med EU. I krevende tider må Norges visjon for europeisk samarbeid være mer ambisiøs enn å delta i enda et koordinerende organ.
Adskillig større enn makrellen
I pressekonferansen som avsluttet møtet i «koalisjonen av villige» i Paris 4. september, hvor også Norge deltok digitalt, viste Volodymyr Zelenskyj til at det er helt avgjørende for ham at eventuelle fremtidige sikkerhetsgarantier fra europeiske land og USA også inkluderer ukrainsk EU-medlemskap. Nettopp Ukraina har bitter erfaring for at internasjonale forpliktelser som ikke er forankret politisk og rettslig i institusjoner og ordninger som sikrer at forpliktelsene etterleves og håndheves, ikke står seg i møte med en aggressiv nabo.
Norges tilknytning til EU gjennom EØS er dårlig tilpasset de nye utfordringene.
Derfor må Norges plass være i kjernen, ikke i ytterkanten, av det forpliktende samarbeidet med EU som vi trenger i vanskelige tider. Norge bør ikke ha svakere tilknytning til europeisk og transatlantisk samarbeid enn våre naboland.
Tidligere i høst drøftet 27 ministre fra EU og 8 fra stater som forhandler medlemskap, en mulig gradvis innfasing av nye medlemsland i det indre markedet. Dette berører norske kjerneinteresser. Hva slags reformer trenger EU og det indre markedet for å fungere med en bredere medlemskrets? Hvordan påvirker det våre samarbeidsordninger med EU?
EU er «mye mer enn et marked» heter det i Letta-rapporten som kom i 2024. Norges tilknytning til EU gjennom EØS er dårlig tilpasset de nye utfordringene. Vi venter på det som kommer, tilpasser oss og finner løsninger. Er det virkelig godt nok de neste fire årene? Å sitte på reservebenken?
Verdien av å stå tettest mulig sammen med likesinnete europeiske partnere kan komme til å vise seg å være adskillig større enn makrellen, som mange mener sto i veien for norsk EU-medlemskap i 1994.
- Les også på Altinget: Kamp om milliardene, klimaet og velgernes gunst: Her er høstens syv store EU-saker
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.