Norges ulvepolitikk – et spørsmål om troverdighet

I 2024 konkluderte Den stående komité under Bernkonvensjonen med at Norge bryter konvensjonen gjennom dagens ulveforvaltning. Det ble åpnet en formell overvåkingssak. I 2025 slo komiteen fast at Norge «ignorerer den forrige avgjørelsen og åpningen av sak», og at bruddet derfor fortsatt består.

Dette er alvorlig. Det er første gang Norge får en slik sak mot seg under Bernkonvensjonen. Vi mener at Norge må ta Bernkonvensjonen på alvor og forvalte ulven på en bedre måte enn i dag.

Bernkonvensjonens komite har uttrykt sterk bekymring for Norges ekstremt lave bestandsmål.

Bernkonvensjonen (Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder) ble vedtatt i 1979 og trådte i kraft i 1982. Norge ratifiserte konvensjonen i 1986. Formålet er klart: å sikre vern av ville arter og deres leveområder i Europa, med særlig vekt på truede og sårbare arter. Konvensjonen forplikter medlemslandene til å sørge for at arter som ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn gis streng beskyttelse, og at deres leveområder opprettholdes slik at bestandene kan overleve på lang sikt.

Bernkonvensjonen er ikke en politisk anbefaling. Den er en rettslig bindende internasjonal avtale. Den pålegger statene å sikre levedyktige bestander, beskytte artenes naturlige utbredelsesområder, unngå vilkårlig og omfattende uttak og legge føre-var-prinsippet til grunn. 

Likevel står vi i en situasjon der Norge med åpne øyne og med vilje nekter å følge opp den viktigste internasjonale konvensjonen som beskytter ville dyr i Europa.

nyheter

Ber om seks måneders fengsel

Ulven er på randen av utdøing

Bernkonvensjonens komite har uttrykt sterk bekymring for Norges ekstremt lave bestandsmål, som holder ulven på et kritisk truet nivå. Samtidig kritiseres det at arten holdes borte fra rundt 95 prosent av Norges areal. Komiteen har slått fast at lisensjakt begrunnet med «konfliktdemping» – uten at ikke-dødelige tiltak er tilstrekkelig utprøvd – er i strid med konvensjonens artikkel 9.

Komiteen påpeker også at kombinasjonen av streng soneforvaltning, lisensjakt og illegal jakt holder bestanden «på randen av utryddelse», i strid med konvensjonens formål (artiklene 1–3).

Dette handler ikke bare om ulv. Det handler om hvordan Norge forvalter naturmangfoldet som helhet og om vi respekterer de internasjonale avtalene vi selv har sluttet oss til.

Les også: Nå bør vi sette inn støtet

Nøkkelarter i pressede økosystemer

Store rovdyr som ulv, gaupe, bjørn og jerv er nøkkelarter og en viktig del av Norges biologiske mangfold. De er nødvendige for å opprettholde økologisk samspill, påvirker øvrig fauna og vegetasjon og former hele økosystemer. I en tid med raskt naturtap og klimaendringer er robuste økosystemer viktigere enn noen gang.

Når bestandene holdes kunstig lave, og artene presses inn i små soner uten reell mulighet for genetisk utveksling og naturlig utbredelse, svekkes både deres økologiske funksjon og deres langsiktige levedyktighet.

Dette strider ikke bare mot Bernkonvensjonen, men også mot naturmangfoldloven og forpliktelsene i naturavtalen, der landene har forpliktet seg til å stanse naturtap innen 2030.

Hva må endres?

De undertegnede organisasjonene, som representerer en bred norsk miljøbevegelse, mener Stortinget nå må ta et tydelig politisk ansvar. Det er ikke tilstrekkelig å justere enkelttiltak. Det trengs reelle og grunnleggende endringer:

1. Bestandsmålene må heves og defineres som reelle minimumsmål.
Bestandene må være store nok til å være genetisk levedyktige og kunne oppfylle sin økologiske rolle. Målet må være at artene ikke lenger skal være truet.

2. Artene må få store nok leveområder.
Rovdyr får bare leve i definerte soner spredt rundt i landet. Vi mener forvaltningen må ta utgangspunkt i rovdyrenes naturlige leveområder og økologiske behov. Det kan ikke være nulltoleranse utenfor soner prioritert for rovdyr, som for ulven utgjør kun 5 prosent av Norges landareal. Rovdyr trenger store, sammenhengende områder der de kan leve, og mulighet til å vandre mellom ulike regioner for å finne nye partnere. Uten slike muligheter blir bestandene små, innavlede og sårbare.

3. Ikke-dødelige tiltak må bli hovedstrategi.
Skyting kan ikke være standard virkemiddel for konfliktdemping og forebygging av skader. Det må utvikles og forankres nasjonale retningslinjer for ikke-dødelige tiltak, basert på beste tilgjengelige kunnskap.

4. Forvaltningen må være kunnskapsbasert.
Vedtak må bygge på solide biologiske og økologiske vurderinger – ikke på politikk som undergraver konvensjonens formål om å sikre levedyktige bestander av ville dyr.

Et spørsmål om troverdighet

Dersom Norge velger å ignorere gjentatte vedtak fra Bernkonvensjonen, sender vi et tydelig signal – ikke bare til våre egne borgere, men til Europa og verden; at internasjonale miljøforpliktelser gjelder bare så lenge de er politisk bekvemme.

Det svekker vår troverdighet som rettsstat. Det svekker den regelbaserte internasjonale ordenen. Det svekker naturvernet og Norges image som miljønasjon.

Regjeringen har nylig bekreftet til Stortinget at de fortsetter å ignorere anmodninger fra Bern-komiteen og vil ikke følge opp forpliktelsene etter konvensjonen. Dette mener vi er uakseptabelt. Stortinget har nå muligheten og må ta ansvaret for å rette opp kursen.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gi rovdyrene bedre vern. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.