Norges sårbarhet i en ubemannet krig

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Krigen i Ukraina har i 2026 pågått i fire år og har i løpet av den perioden forandret hvordan moderne krigføring gjennomføres. Droner og roboter har blitt en sentral del av hvordan Russland og Ukraina fører krig i dag, men de er ikke sterkere enn ryggraden de er avhengig av: samband, posisjonering, KI og data. Mye av dette er amerikansk og mye er allerede under angrep.

Ubemannede bakkekjøretøy er ikke lenger et eksperiment. Ifølge Defense News planlegger Ukraina å kontraktfeste 25.000 ubemannede bakkekjøretøy bare i første halvår av 2026. Zelenskyj har varslet 50.000 for året.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I mars 2026 ble det gjennomført over 9000 oppdrag: ammunisjonstransport, minelegging og evakuering av sårede. Disse oppdragene er avhengige av at de ubemannede systemene som gjennomfører dem har stabilt samband som ikke slås ut av elektronisk krigføring.

Til sjøs er asymmetrien mellom Russland og Ukraina stor og tydelig. Med billige, ubemannede sjøfartøy har Ukraina skadet eller senket anslagsvis en tredel av den russiske Svartehavsflåten og presset resten ut av Krim. Ukrainske sjødroner har også skutt ned to russiske Su-30-jagerfly, noe som er første gang bemannede kampfly er nedkjempet av ubemannede sjøfartøy.

I lufta er bildet mer komplisert. Russiske Geran-droner er laget for å være motstandsdyktige mot jamming ved å bruke forhåndsprogrammerte ruter, og nye fiberoptiske FPV-droner bruker en kablet forbindelse, noe som betyr at de ikke kan jammes. Samtidig er det fortsatt en stor andel av de ubemannede systemene i lufta som er avhengige av samband og satellittnavigasjon, og som kan jammes. Men alle disse har fortsatt store svakheter, og for å forbedre disse ubemannede systemene integreres KI om bord.

Les også på Altinget: Etterretning: Makt i en verden uten illusjoner

KI og data som strategisk infrastruktur

Ukrainas Delta-system sammensetter satellitt, radar, droner og sensordata og har ifølge ukrainske myndigheter redusert tiden fra et mål oppdages til det bekjempes fra dager til minutter. Systemet fordøyer titalls terabyte med video, bilder og sensordata hvert døgn og er bygget på Nato-standarder, slik at allierte kan koble seg på. Dette systemet har igjen fundamentalt forandret hvordan moderne krigføring kan gjennomføres.

Ukraina har begynt å dele sine slagmarksdata med utvalgte allierte fordi ekte krigsdata ikke kan gjenskapes i simuleringer. Amerikanske offiserer har selv pekt på at Deltas åpne, samvirkningsbaserte arkitektur utkonkurrerer den lukkede vestlige anskaffelsesmodellen. Kontroll over algoritmer og treningsdata gir en militær fordel, men det er også noe de fleste vestlige nasjoner, inkludert Norge, i stor grad mangler.

Les også på Altinget: Arktis avgjøres i rommet – Norge bør satse tettere på USA enn Europa

Våpnene begynner å velge selv

KI løser sambandsproblemet på en ny måte: beslutningen flyttes inn i maskinen. Ifølge CSIS løfter autonom navigasjon treffraten for ukrainske droner fra 10–20 til 70–80 prosent, fordi behovet for stabilt samband og erfarne operatører reduseres.

Ukrainske enheter bruker allerede svermer der dronene selv fordeler rekognosering og angrep seg imellom, og bemanningen per oppdrag er redusert fra ni operatører til tre. En ukrainsk droneutvikler har fortalt New Scientist om droner som sendes mot et område helt uten forbindelse, finner mål på egen hånd og angriper. Russland er på samme vei der de nyeste Shahed-variantene identifiserer mål i sluttfasen uten operatør.

Autonomien fjerner en svakhet, men den fjerner ikke nødvendigheten av en sterk ryggrad. Den flytter bare avhengigheten til treningsdataene og programvaren og til spørsmålet om hvem som kontrollerer dem.

Les også på Altinget: Norge omtaler seg som NATOs øyne og ører i nord, men avlyser innkjøpet som skulle sikre denne rollen

USA: forutsetning og avhengighet

Amerikansk teknologi er en forutsetning for vestlig militærmakt og har også vært kritisk for begge sider i Ukraina-krigen. Russland har siden tidlig i krigen vært avhengig av uautoriserte Starlink-terminaler fra det amerikanske selskapet SpaceX for samband og sanntidsvideo. Ukraina har også lent seg på Starlink for både kommunikasjon og styring av ubemannede systemer, der de ukrainske sjødronene som har vært kritiske i Svartehavet har blitt styrt via Starlink.

Da SpaceX i februar 2026 stengte de russiske terminalene, gjenerobret Ukraina rundt 400 kvadratkilometer i ukene som fulgte, ifølge en rapport fra Pentagons generalinspektør. Det var Ukrainas første territorielle framgang siden 2023, og russiske kapasiteter ble «midlertidig, men betydelig svekket». Offensiven var forberedt lenge før, og flere faktorer bidro, men det var en beslutning tatt i et amerikansk selskap som gjorde dette resultatet mulig.

Den samme bryteren har også vært rettet mot Ukraina. Vinteren 2025 truet den amerikanske administrasjonen, ifølge Reuters, med å koble Ukraina fra Starlink dersom Kyiv ikke skrev under en avtale om kritiske mineraler. Presset ble utøvd av spesialutsending Keith Kellogg etter at Zelenskyj nølte.

Elon Musk avviste fremstillingen, men presedensen er likevel reell. Allerede i 2022 begrenset Musk Ukrainas Starlink-tilgang under en motoffensiv, slik at enheter ved fronten mistet samband. Samme år nektet han også å åpne tjenesten for et ukrainsk angrep mot den russiske flåten ved Krim.

På grunn av dette ser vi flere land rundt om i verden som reduserer sin avhengighet av både USA og Starlink. Taiwan har av frykt for Musks forretningsinteresser i Kina gått til Eutelsat OneWeb og satser i tillegg på et eget, delvis statseid satellittnett. Frankrike har tatt en strategisk eierandel i Eutelsat, Europas eneste reelle alternativ til Starlink.

Dette er ikke et argument mot USA. USA forblir Norges viktigste allierte, og samarbeidet i nord er en bærebjelke for norsk sikkerhet. Men en infrastruktur kontrollert av et selskap eller én regjering følger eierens politikk, uavhengig av om den brukes mot en motstander eller en alliert.

Les også på Altinget: Regjeringen droppet nasjonale langtrekkende droner. Nå skal det kjøpes likevel

Norge er utsatt

Russisk elektronisk krigføring fra Kolahalvøya har gjort jamming og forfalskning av satellittnavigasjon til et daglig problem i nord. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har, ifølge Barents Observer, målt forstyrrelser ned mot 600 meter over Varangerhalvøya. Et Widerøe-fly måtte avbryte landingen i Vardø høsten 2025 og GPS-sporerne i Finnmarksløpet ble forstyrret av jamming fra Kola. Fordi forstyrrelsene trenger stadig dypere inn i det norske luftrommet, utvider Nkom overvåkningen med to nye målestasjoner i 2026.

Sårbarheten Norge står overfor i 2026 er derfor dobbel. Norsk luftrom jammes daglig fra Kola, noe som kan slå ut potensielle norske ubemannede systemer. Samtidig er teknologien Norge er avhengig av kontrollert av amerikanske selskaper og myndigheter som har vist vilje til å bruke den som et politisk pressmiddel.

Les også på Altinget: Etterretningstjenesten ser rask utvikling av skrekkvåpen: – Kommer for fullt

Hva Norge må gjøre

De billige ubemannede systemene har en dyr forutsetning: kontroll over ryggraden. Det krever fire ting.

For det første er det nødvendig med suveren og redundant posisjonering. Det betyr full bruk av Galileos krypterte tjeneste, treghetsnavigasjon og alternative kilder i kritiske systemer. Forsvaret har allerede testet norskutviklede droner som navigerer uten GPS og står imot jamming, noe som er et kritisk steg i riktig retning.

For det andre er europeisk romkapasitet, som EUs IRIS²-konstellasjon, kritisk for beredskap. Den gir sikker satellittkommunikasjon, men er ikke operativ før rundt 2030, og frem til da må avhengigheten av Starlink håndteres som den risikoen den er.

For det tredje, kontroll over data- og programvarelaget. Ukrainas Delta viser at åpen arkitektur og kontroll over treningsdata gir en militær fordel. Norge vedtok i 2023 en egen KI-strategi for forsvarssektoren, men FFIs egne forskere peker på at flaskehalsen er organisatorisk modenhet, datainfrastruktur og beregningskraft, ikke teknologien. Dette betyr at Ukrainas viktigste våpen er noe som må bygges opp fra grunnen av.

For det fjerde bør ubemannede systemer, som tankesmien CEPA påpeker, inngå i en høy-lav-miks. De erstatter ikke tradisjonell ildkraft og mottiltakene utvikler seg raskt.

Norge kan kjøpe mange billige ubemannede systemer, men det vil ikke være nok dersom systemene opererer under en himmel som allerede jammes og med teknologi kontrollert av aktører utenfor Norge. Den egentlige investeringen er ikke maskinene, men kontrollen over samband, posisjonering, KI og data. «Den er mindre synlig enn nye fartøy og fly, men det er en investering Norge ikke kan utsette».

Les også på Altinget: Fikk plutselig beskjed om at han skal bli Hærens første dronesjef: – Han bare gratulerte meg

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.