Norges nye fregatter må kunne stå alene

Forsvaret trenger et solid luftvern for at fartøyene skal kunne levere den handlefriheten og troverdigheten dersom Norge må stå alene i en krisesituasjon inntil Natos artikkel 5 utløses eller til annen assistanse kommer.

Det er én betydelig svakhet ved basis-konfigurasjonen: luftvernet.

Regjeringens beslutning om å kjøpe britiske Type 26 som Norges nye fregatter er en av de største forsvarsanskaffelsene i moderne tid. Valget er ikke uten logikk. Skipet er utviklet fra kjølen av for anti-ubåtkrigføring, med lav akustisk signatur, avansert slepesonar og modulrom som kan tilpasses fremtidige systemer. 

I en tid der russiske ubåter seiler hyppigere ut fra Kola og opptrer stadig mer offensivt i Barentshavet og Norskehavet, er dette en kapasitet som passer Norges geografi og Natos behov.

Likevel er det en betydelig svakhet ved basis-konfigurasjonen: luftvernet. I sin britiske versjon er Type 26 utrustet med Sea Ceptor, et moderne, men kortdistanse system. Det beskytter skipet mot enkelte trusler, men gir ingen områdeluftvern og begrenset evne til å stå imot et missilangrep av den typen vi ser i moderne konflikter. 

Forsvarets forum har pekt på dette gjennom fagmilitære stemmer, blant dem Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen. 

Han beskriver Type 26 som et fartøy med «selvforsvarsluftvern» og «svært begrenset evne til å beskytte noe utenfor seg selv». Han påpeker også at: Type 26 «en framragende ubåtjeger, men nærmest maktesløs på luftvern». Han advarer om at fartøyene dermed bare kan løse krigsoppdrag «under vern fra egne jagerfly eller sammen med allierte luftvernskip». 

Å basere seg på at allierte alltid er til stede er ifølge Strømmen strategisk farlig: «Krig kommer aldri slik vi tror – men alltid raskere, annerledes og mer overraskende enn vi tror». Han understreker at Norge trenger et forsvar som kan virke alene, og at fregattene derfor må utrustes med luftvern for å være troverdige.

Førsteamanuensis Amund Nørstrud Lundesgaard ved Stabsskolen har påpekt at flere av alternativene ville gitt Norge langt sterkere luftvernkapasitet fra dag én. 

Forsvarsminister Tore O. Sandvik har svart at Norge vil få gode systemer for å oppdage mål i luften, men foreløpig er det uklart hvor kraftig luftvernpakken faktisk blir. 

Skal man bygge Norges største forsvarsinvestering på flere tiår, holder det ikke med en plattform som forutsetter at vi alltid har amerikanske destroyere eller britiske Type 45 i nærheten for å sikre luftdekning. 

Forsvarspolitikk må planlegges ut fra «worst case», ikke «best case» forestillinger. Norge må kunne operere alene dersom situasjonen krever det.

Valget står ikke lenger om hvilken plattform vi skal kjøpe, men om hvorvidt vi vil gi den kapasiteten som gjør at den virkelig kan levere.

Skipene har teknisk fleksibilitet. De vertikale utskytningssystemene kan innpasses andre missiltyper, enten det er ESSM Block 2 eller SM-2. Med en slik utvidelse vil de nye fregattene kunne kombinere verdensledende anti-ubåtkapasitet med et luftvern som gir troverdig forsvar også mot avanserte missiltrusler. Det vil koste mer, men det er et nødvendig valg for å sikre at fregattene ikke bare blir gode i én disiplin, men balanserte kapasiteter i et stadig mer komplekst trusselbilde.

Dette handler ikke om luksus. Det handler om troverdighet. Norge skal investere mange titalls milliarder i fartøyer som skal seile i 40 år eller mer. Derfor må vi sørge for at de kan stå på egne ben, både når allierte er til stede og den dagen vi må håndtere en krise alene. 

Basis-konfigurasjonen er et godt utgangspunkt. Men uten et sterkt luftvern blir fregattene et halvt svar på et helt problem.

Skal fregattene være en reell garanti for norsk suverenitet og trygghet, må de utrustes deretter. Valget står ikke lenger om hvilken plattform vi skal kjøpe, men om hvorvidt vi vil gi den kapasiteten som gjør at den virkelig kan levere.

Har vi råd til å la være ?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.