Norges Bank er blitt regjeringens vaskeassistent

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Det er en utbredt oppfatning at Norges Bank er uavhengig. Men sannheten er at sentralbanken i dag fungerer som en akademisk støttepute for en finanspolitikk som har løpt løpsk.

Når sentralbanksjefen truer med å «kjøle ned økonomien» med høyere renter, retter hun baker for smed. Hun medisinerer en kostnadsdrevet inflasjon med et verktøy som bare gjør vondt verre. Norges Bank styrer etter utdaterte modeller som ikke lenger treffer virkeligheten. Mens staten eser ut, kveler energiprisene og energiavgifter industrien, mens regningen for denne feilslåtte politikken sendes rett til det norske næringslivet og husholdninger.

Vi kan ikke lenger akseptere en sentralbank som vasker skittentøyet med feil vaskemiddel, mens finanspolitikken skitner det til så godt som de kan.

I maktens korridorer hos Norges Bank og Finansdepartementet sitter en elite som snakker et felles språk de færreste forstår. De styrer over din lommebok, ditt boliglån og nasjonens fremtid. Men bak tekniske begreper som «produksjonsgap» og «DSGE-modeller», skjuler det seg en intellektuell innavl: Samtlige fem medlemmer i rentekomiteen (Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet) har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Økonomisk Institutt ved UiO.

Les også i Finansavisen: Bech Holte i løvens hule

Dette er sikkert dyktige teoretikere, men de deler de samme blindsonene. Dette faglige monopolet har skapt en farlig gruppetenkning hvor man tviholder på utdaterte ny-keynesianske modeller som forutsetter at inflasjon nesten utelukkende skyldes at Ola og Kari har for mye penger mellom hendene. Til og med «vaktbikkja» Norges Bank Watch er sammensatt av tre samfunnsøkonomer fra det samme institutt ved UiO, som også byråkratiet i Finansdepartementet og finansministeren.

Hvorfor hører vi aldri sentralbanksjefen kritisere regjeringens hodeløse pengebruk? Svaret er enkelt: Hun er ansatt av de samme politikerne som styrer statsbudsjettet. Denne lojalitetsfellen gjør at Norges Bank sjelden tør å peke på den virkelige synderen, nemlig staten. Når regjeringen og Norges Bank skryter av at norsk økonomi «går så det griner», glemmer de å fortelle hvem det er som faktisk griner. Ja, petroleum, eksportnæringen og turismen blomstrer, og Oljefondet eser ut, men det skjer fordi kronen har havarert.

Les også i Finansavisen: Kan falle 30 prosent: Du risikerer dobbeltsmell

At Oljefondet vokser på grunn av valutasvikt, er en regnskapsmessig illusjon som kun tjener én part: staten, som får bruke enda flere milliarder gjennom handlingsregelen. Resultatet er en dopet offentlig (statlig) sektor, mens Kommune-Norge fyller opp Robek-listen og vanlige folk mister kjøpekraft. Vi blir ikke rikere; vi blir bare mer sårbare.

Norges Banks stolthet, modellen Nemo (Norwegian Economy Model) har mistet kontakten med den fysiske virkeligheten. Den behandler energipriser som midlertidige «sjokk», når sannheten er at energiprisene og mellomlandsforbindelsene har påført Norge en varig, strukturell kostnadskrise. Norges Bank har et mandat til å grunngi sine rentebeslutninger slik at folk forstår årsakssammenhengen, men i dag får vi tåkeprat basert på regneark. Når modellene gir feil svar, velger komiteen å stole på regnearket fremfor å se på verden utenfor.

Den svake kronen er dommen over norsk politikk.

I april 2026 er inflasjonen drevet av Iran-krigen, geopolitisk uro, blokkerte energiruter (høye energipriser) og en over lengre tid kronesvekkelse – faktorer en renteheving i Oslo har null effekt på. Ingen i dagens komité har ledet en industribedrift gjennom et råvaresjokk eller kjent på kroppen hvordan særnorske skatter og avgifter kveler investeringsviljen.

Den svake kronen er dommen over norsk politikk. Det er en massiv tillitssvikt. Handlingsregelen er blitt en hvilepute som belønner kronesvekkelse, fordi den lar staten sløse mer jo mindre verdt pengene våre blir. Norges Bank truer med å svare med renteøkninger som rammer det mest forgjeldede landet i verden, i stedet for å peke på at den virkelige brannstifteren sitter i regjeringskontorene.

Les også i Finansavisen: Eksplosjon i statlig støtte: 390 milliarder siden pandemien

Vi kan ikke lenger akseptere en sentralbank som vasker skittentøyet med feil vaskemiddel, mens finanspolitikken skitner det til så godt som de kan. Norges Bank må få bjella på katten: Et mandat som gir dem makt til å bremse eller påvirke statlig sløsing, en plikt til å snakke sant om årsakene til kronesvekkelsen og dyrtid, og en sammensetning som speiler realøkonomien – inkludert fagpersoner med en variert faglig utdannelse som kan se fysiske sammenhenger og folk med bakgrunn og erfaring fra den virkelige verden.

Det er på tide å kle av keiseren. Vi trenger en sentralbank som tør å være «uskikkelig» mot staten for å beskytte folket. Hvis ikke dagens mandat, ansettelsesformer og modeller utfordres, vil vi fortsette å se en stadig rikere stat i et stadig fattigere land. Det er på tide å gjenreise respekten for norske kroner, og det starter med å ansvarliggjøre de som faktisk styrer pengestrømmene og finanspolitikken.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.