Stemmer

Norge trenger nasjonal kontroll over strømmen

Det er ingen grunn til at én eneste krone skal brukes til en lobbyorganisasjon.

Statnett sitt estimat om en økning på kun noen få øre per kilowattime viste seg å bomme fullstendig, skriver Vedum.
Publisert Sist oppdatert

Statlig eide selskaper bruker fellesskapets midler. Pengene i selskapene tilhører ikke sjefene i selskapet, de tilhører folket i Norge. Det er ingen grunn til at én eneste krone av dette skal brukes til en lobbyorganisasjon som har som et av sine formål å påvirke norske folkevalgte.

Alle vi som derimot er avhengig av å kjøpe strøm, har derimot fått høyere strømregninger som følge av utenlandskablene.

For meg framstår det som paradoksalt at statlige selskaper som Statnett og Statkraft betaler penger til, og er medlem av, en interesseorganisasjon som har jobbet for høyere strømpriser i Norge.

Knut Lockert er tydelig uenig med meg, noe han viser i sin kronikk «Vilt fra Vedum». Lockert mener at Statkraft og Statnett burde «bestemme selv» om de vil være medlem av, og dermed betale medlemskontingent til, Fornybar Norge.

Det er verdt å minne Lockert på hva formålet med Statnett og Statkraft faktisk var: Å sikre lave og stabile strømpriser, og å bygge ut strømnettet til lavest mulig pris.

Forløperen til Statkraft ble opprettet i 1895, da kjøpte staten opp sin første fallrettighet i Paulenfossen i Agder. En av pådriverne var Gunnar Knudsen. Knudsen, som senere ble statsminister, hadde en tydelig visjon om at norsk vannkraft skulle komme hele folket i Norge til gode, og gjøre Norge til et rikere og bedre land å leve i.

Knudsen var en sterk forkjemper for å sikre Norge nasjonal kontroll over naturressursene, og var helt sentral i utformingen av de norske konsesjonslovene. Det var nettopp disse som hindret at utenlandske kapitaleiere ukontrollert kunne kjøpe opp og ta kontroll over norske fossefall. Dette til stor frustrasjon for Høyre, som latterliggjorde forsøkene på å hindre utlendinger å kjøpe så mange norske fossefall som de selv ville.

Se video: Derfor trakk hun seg som partileder

Vi kan i dag prise oss lykkelige over Gunnar Knudsen og andre nasjonale strategers visjonære og modige avgjørelser. Takket være konsesjonslovene, har norske fossefall blitt værende på norske hender. Og hele folket har fått gleden av naturressursene. Utviklingen av «Statskraftverkene», som Statkraft het tidligere, bidro til å gjøre Norge til en betydelig industrinasjon.

I 1992 ble både Statnett og Statkraft skilt ut av Statskraftverkene. Poenget med selskapene skulle fortsatt være å sikre billig strøm i Norge, og sikre effektiv utbygging og drift av strømnettet vårt. Til glede for alle i Norge.

Hvem «øker verdien» for? Jo, for dem som selger strømmen.

Når vi ser på hva som var formålet med opprettelsen av Statkraft og Statnett, mener jeg det blir grunnleggende feil at disse statlig eide selskapene, altså selskaper som er eid av det norske folk i fellesskap, skal være medlem av en organisasjon som har bidratt til det stikk motsatte, nemlig flere utenlandskabler og høyere strømpriser i Norge.

Lockert skriver at «Fagkunnskap er ikke farlig. Og det bør det heller ikke være for Senterpartiet.». Kunnskap er selvsagt ikke farlig. Men dårlige anbefalinger har, tvert imot, vist seg å være svært skadelige. Argumentasjonen fra Steffen Syvertsen, som i dag er styreleder i Fornybar Norge, illustrerer dette. Syvertsen har engasjert seg kraftig i debatten om flere utenlandskabler fra Norge.

For noen år siden anklaget han meg for «klimafiendtlig kraftpopulisme » da jeg gjorde alt jeg kunne for å forhindre at det skulle bygges ut enda flere utenlandskabler. Argumentene Syvertsen brukte, var påfallende like argumentene til Fornybar Norge, som i et notat omtalte utenlandskabelen North Connect som «tidenes mest lønnsomme prosjekt». Videre argumenterte Fornybar Norge for at utenlandskabelen ville «øke verdien av norsk vannkraft».

De siste utenlandskablene skulle aldri blitt bygd. Strømprisen i Norge gikk i været som følge av kablene.

Det er mange paradokser i argumentasjonen til Fornybar Norge. Å «øke verdien av norsk vannkraft» er bare en tilslørt måte å si at strømprisen øker på. Hvem «øker verdien» for? Jo, for dem som selger strømmen. Som nettopp er kraftselskapene. Alle vi som derimot er avhengig av å kjøpe strøm, har derimot fått høyere strømregninger som følge av utenlandskablene. I regjering sørget Senterpartiet heldigvis for å skrote NorthConnect kabelen.

Senterpartiet er ikke kun kritisk til at Statnett og Statkraft er medlem av Fornybar Norge. Vi vil endre måten disse statlige selskapene styres på. Vi vil sikre mer nasjonal kontroll og sterkere fokus på å sikre lave og stabile strømpriser i Norge.

Norge trenger en ny strømpolitikk. De siste utenlandskablene skulle aldri blitt bygd. Strømprisen i Norge gikk i været som følge av kablene. Statnett sitt estimat om en økning på kun noen få øre per kilowattime viste seg å bomme fullstendig. Senterpartiet vil derimot innføre eksportbegrensninger på norsk strøm når strømprisen er høy. Og vi vil ha færre utenlandskabler. Dette i motsetning til Høyre og Venstre, som tvert imot ivrer for enda flere!

Norge trenger lave og stabile strømpriser. Derfor må vi ta tilbake nasjonal kontroll over energipolitikken i Norge.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.