KRONIKK

Norge trenger helsepersonell – men lar pakistanske helsearbeidere vente i årevis

Vi mister verdifull kompetanse.

Å holde søkere i en langvarig, uavklart situasjon – eller å sende dem ut av landet før saken er avgjort – er verken rettssikkert, samfunnsøkonomisk fornuftig eller i tråd med målsettingene for norsk innvandrings- og helsepolitikk, skriver innleggsforfatteren.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

«Arbeidsinnvandring har vært, er og vil fortsette å være et viktig supplement i det norske arbeidsmarkedet», sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng til Aftenposten. Hun understreker samtidig at det er lagt til rette for at norske arbeidsgivere skal kunne rekruttere nødvendig fagkompetanse fra land utenfor EØS.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

I praksis forteller virkeligheten en annen historie. For samtidig som norske myndigheter sier at Norge trenger arbeidsinnvandrere, holdes kvalifiserte helsearbeidere fra tredjeland – særlig pakistanske statsborgere – utenfor arbeidslivet i årevis. Ikke fordi de mangler kompetanse, men fordi autorisasjonssystemet ikke fungerer.

Norge står overfor en alvorlig og vedvarende mangel på helsepersonell. Sykehus og kommuner melder om bemanningskriser, og politiske myndigheter understreker behovet for å rekruttere flere med helsefaglig kompetanse – også fra tredjeland.

Likevel er det nettopp pakistanske helsearbeidere som i dag rammes særlig hardt av svært lang saksbehandlingstid i autorisasjonssaker hos Helsedirektoratet. 

Les også på Altinget: Stort helseskille: – Blir litt lei meg

Vi mister verdifull kompetanse

Sivilombudet har påpekt i sak 2024/5313 at det ved ekstraordinært lange behandlingstider stilles strenge krav til aktiv oppfølging og konkret informasjon til søkerne. Generell informasjon om ventetider er ikke tilstrekkelig.

Til tross for dette opplever mange pakistanske statsborgere at søknadene deres blir liggende uavklart i årevis. Dette skjer på tross av at Helsedirektoratet har investert i nye verifiseringsverktøy som skulle effektivisere prosessene og redusere saksbehandlingstiden. Per dags dato behandles fortsatt autorisasjonssøknader fra pakistanske statsborgere som ble levert i 2023

Dersom Norge ønsker å håndtere den alvorlige mangelen på helsepersonell, må autorisasjonsordningen fungere.

Konsekvensene er alvorlige. Bak hver søknad står en pakistansk lege, sykepleier eller annet helsepersonell som ønsker å jobbe og forsørge seg selv i Norge. Mange befinner seg allerede i Norge, men holdes utenfor arbeidslivet i påvente av et forvaltningsvedtak. Samtidig mister den norske helsetjenesten tilgang til verdifull og nødvendig kompetanse, og flere søkere står i fare for å miste sitt rettslige grunnlag for opphold.

Ikke forenelig med lovgivers intensjon

En stor andel pakistanske helsearbeidere har oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 6‑19 tredje ledd, blant annet for å ta tilleggsutdanning og lære seg det norske språk. Dette er en midlertidig oppholdstillatelse med en maksimal varighet på to år, og den kan etter regelverket ikke fornyes. Ordningen bygger på en klar forutsetning fra lovgiver om at autorisasjon eller avklaring av yrkesgodkjenning skal foreligge innen denne perioden.

Når saksbehandlingen hos Helsedirektoratet i praksis overstiger to år, settes pakistanske statsborgere i en umulig situasjon. De risikerer å miste sitt oppholdsgrunnlag før autorisasjonen er ferdigbehandlet – også i tilfeller der arbeidsgiver står klar med et jobbtilbud. Dagens saksbehandlingstid fremstår derfor ikke forenelig med lovgivers intensjon eller formålet bak ordningen.

Dersom Norge ønsker å håndtere den alvorlige mangelen på helsepersonell, må autorisasjonsordningen fungere. Å holde søkere i en langvarig, uavklart situasjon – eller å sende dem ut av landet før saken er avgjort – er verken rettssikkert, samfunnsøkonomisk fornuftig eller i tråd med målsettingene for norsk innvandrings- og helsepolitikk.

---

Innleggsforfatteren er nestleder for Kontoret for fri rettshjelp og som Rettshjelper i utlendingsrett hos Advokatfirmaet Schjerven Hansen, men har skrevet dette innlegget som privatperson. 

Les også på Altinget: Disse organisasjonene har best omdømme: Helse på topp, miljø på bunnen

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.