Norge skulle sikre Nato-rollen – avlyser

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

27. mars la statsminister Jonas Gahr Støre, forsvarsminister Tore O. Sandvik og forsvarssjef Eirik Kristoffersen frem den reviderte langtidsplanen for Forsvaret. Planen inneholder 115 milliarder kroner ekstra, nye ubåter, fregatter og en raskere utbygging av Finnmarksbrigaden.

Midt i dokumentet, uten pressekonferanse eller debatt, lå en beslutning som burde fått mer oppmerksomhet: innkjøpet av langtrekkende droner for maritim overvåkning er avlyst.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Denne beslutningen svekker selve kjernen i Norges militærstrategiske rolle i alliansen, nemlig å være Natos øyne og ører i nord.

Øyne og ører

Dette er ikke bare en metafor. I februar 2026 gjentok viseadmiral Nils Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, til Reuters: «Vi kaller oss Natos øyne og ører i nord, og det er med rette.» Statsminister Støre brukte de samme ordene da Nato-sjef Mark Rutte besøkte Evenes i fjor.

Grunnlaget for denne rollen er tydelig. Norge har en arktisk grense mot Russland, verdens nest lengste kystlinje, og ligger tett på Kola-halvøya, som er hjemmet til Russlands Nordflåte og den største samlingen av landbaserte atomvåpen i verden. Ingen annen Nato-alliert har denne geografiske oversikten.

Men for å være øyne og ører må man faktisk ha kapasitet til å se og høre.

Les også på Altinget: Utsetter, reduserer og kutter i forsvarsplanen: – Jeg mener at det er en styrking

Hva dronene skulle gjøre

Det var ikke tilfeldig at langtidsplanen fra 2024 inkluderte langtrekkende overvåkningsdroner. Norge har allerede fem P-8A Poseidon maritime patruljefly på Evenes. Disse flyene er svært kapable, men de er bemannet, dyre i drift og få i antall. Droner som MQ-4C Triton, som lenge var hovedkandidaten, kan fly i 16.000 meters høyde i over 24 timer sammenhengende og overvåke store havområder, mens P-8 brukes til mer spesialiserte oppdrag som ubåtjakt og etterretningsinnhenting.

USA og Australia har bygget sin maritime overvåkning på en kombinasjon av P-8 og langtrekkende HALE-droner. Dette var også planen for Norge. Men nå er dette altså avlyst og planen gir to begrunnelser. Først nevnes et mulig samarbeid med Storbritannia om langtrekkende droner, som skal «ivareta deler av effekten» som innkjøpet skulle gi. Deretter skal kapasiteten «planlegges dekket gjennom rombaserte løsninger.»

Begge disse forklaringene er vage og gir flere spørsmål enn svar.

Det britiske samarbeidet refererer trolig til MQ-9B SeaGuardian, et MALE-system (Medium Altitude, Long Endurance) som opereres av RAF. Det er en kapabel drone og den er på mange måter imponerende: over 30 timers utholdenhet, god rekkevidde og moderne maritime sensorer. Men uansett plattformens kvaliteter er samarbeidet ikke avklart. Det er en mulighet, ikke en kontrakt. At Norge legger et kritisk kapasitetsgap i hendene på et fremtidig britisk samarbeid, uten at dette er konkretisert, er et betydelig strategisk veddemål.

Rombasert overvåkning er viktig og har sin plass. Norge har investert mye i arktisk satellittinfrastruktur. Likevel gir satellitter bare periodisk dekning, ikke kontinuerlig tilstedeværelse. De kan observere store havområder noen ganger i døgnet, mens en HALE-drone kan overvåke det samme området i et helt døgn.

Les også på Altinget: Mener våpendebatt ble drevet fram av lobbyisme

Paradokset i planen

Det som gjør denne beslutningen ekstra vanskelig å forsvare er situasjonen den tas i.

Nato lanserte Arctic Sentry i februar 2026, en ny overordnet militær aktivitet for Arktis og nordområdene, ledet fra Joint Force Command Norfolk. Øvelse Cold Response 2026 samlet 32.500 soldater fra 14 nasjoner i nord. Russland gjennomfører systematisk rekognoseringsflygninger langs norskekysten. PST advarte i sin trusselvurdering for 2026 om at russisk etterretningsaktivitet i Norge vil øke, med særlig fokus på militære mål og operasjoner i nordområdene.

I denne situasjonen, mens alliansen satser mer på arktisk tilstedeværelse, velger Norge å kutte innkjøpet som var laget for å styrke den maritime situasjonsforståelsen i nord.

Det er forståelig at det må prioriteres. Pengene strekker ikke til, selv med rekordstore budsjetter. Triton koster hundrevis av millioner dollar per enhet, og det er tøffe valg som må tas. Men selv om det er logiske grunner, løser det ikke det strategiske problemet: kapasitetsgapet finnes fortsatt og løsningene er uklare.

Hva alliansen faktisk trenger av Norge

Natos nye tilnærming til nordområdene handler ikke bare om å vise tilstedeværelse. Det handler om å ha kontinuerlig oversikt, å vite hva som skjer i Barentshavet, Norskehavet og Nordishavet til enhver tid, ikke bare når et bemannet fly er i luften.

CEPA-analytikere har påpekt dette i sin vurdering av Arctic Sentry: alliansen trenger ubemannede ISR-kapasiteter som en sentral del av sin arktiske operasjonsstruktur. Russland er klar over dette. Derfor gjennomfører Russland egne overvåkningsflygninger under Nato-øvelser for å finne ut hva alliansen ser og ikke ser.

Norges unike bidrag til alliansen er ikke først og fremst den nye Finnmarksbrigaden, selv om den er viktig. Det er den kontinuerlige, daglige situasjonsforståelsen av russisk aktivitet på Kola og i de nordlige havområdene, den innsikten bare Norge er posisjonert til å produsere. Det er den innsikten som droner ville ha styrket.

Les også Altinget: Britene med klar helikopterbeskjed til Norge

Regnestykket som mangler

Regjeringen har vært tydelig på at planen innebærer prioriteringer som gir forsinkelser og kutt. Det er forståelig. Men det er nesten ingen debatt om hva som faktisk kuttes og hvilke konsekvenser det får.

Opposisjonen på Stortinget har vært opptatt av forsinkelser i langtrekkende luftvern og vedlikeholdsproblemer. Dette er viktige saker. Men kuttet i droner, som kanskje er den beslutningen med størst betydning for Norges kjernerolle i alliansen, er nesten ikke nevnt.

Det er påfallende stille, selv om norske politikere og militære ledere ofte gjentar at Norge er Natos øyne og ører i nord. Rollen er reell, forventningene fra alliansen er reelle, men spørsmålet er om kapasitetene faktisk er det.

Å bruke 115 milliarder ekstra på forsvar er historisk. Men det er forskjell på å bruke mye penger og å prioritere strategisk. Å avlyse innkjøpet av langtrekkende overvåkningsdroner uten en konkret og bekreftet erstatning svekker grunnlaget for den rollen Norge selv sier er sin viktigste i alliansen.

Det fortjener en debatt.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.