KRONIKK
Norge må ta klimaansvar for eget forbruk
COP30 i Brasil må bli et vendepunkt. Ti år etter Parisavtalen glipper 1,5-gradersmålet. Norge har fortsatt bare mål for utslipp innenfor egne grenser, ikke for det totale klimafotavtrykket fra vårt forbruk. Skal vi beholde troverdighet, må regjeringen vise styringskraft og ta ansvar for hele fotavtrykket.
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.
Da verdens land samlet seg om Parisavtalen, var håpet stort. Avtalen skulle markere starten på en ny æra, der løfter ble til handling og klimapolitikk til reell omstilling. Ti år senere er virkeligheten en annen. FN konkluderer med at 1,5-gradersmålet ikke lenger er innen rekkevidde, og António Guterres advarer om katastrofale konsekvenser uten en dramatisk kursendring.
Når verdens ledere møtes i november til COP30 i Belem, ved inngangsporten til Amazonas, må klimapolitikken flyttes fra symbol til substans. For Norge handler det ikke bare om å kutte utslipp, men om hvordan vi bruker, gjenbruker og forvalter ressursene våre.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Et land i sirkularitetsgapet
Norge har store klimaambisjoner, men sirkularitetsgapet avslører manglende strategisk gjennomføringsevne. Circularity Gap Report Norway 2025 viser at Norge fortsatt bare er 2 prosent sirkulær. Det betyr at 98 prosent av ressursene vi bruker, ikke går tilbake i kretsløpet.
Samtidig har materialfotavtrykket økt fra 197 til 208 millioner tonn siden 2018, og 77 prosent av ressursene våre hentes fra utlandet.
Signaler er ikke politikk.
Hele 71 prosent av klimafotavtrykket fra norsk forbruk skjer i andre land. Likevel har Norge verken mål eller styringsverktøy for å redusere det totale fotavtrykket.
Ti år etter Parisavtalen utnytter vi fortsatt en av avtalens største svakheter: bare nasjonale utslipp måles, mens ressursuttak og klimabelastning flyttes ut av landet. Denne modellen undergraver både effektivt klimaarbeid og økonomisk robusthet, og gjør oss sårbare for råvaremangel, handelskonflikter og geopolitiske spenninger, temaer som står sentralt på dagsordenen under COP30.
Politikk uten kraft
Regjeringens Grønn bok 2026 løfter sirkulær økonomi frem som et klimatiltak, et viktig signal før COP30, der ressursbruk og materialfotavtrykk blir sentrale tema. Men signaler er ikke politikk. I samme uke som Grønn bok ble lagt frem, kom statsbudsjettet, uten reell satsing på sirkulær økonomi.
Regjeringens ambisjon om å være et foregangsland i sirkulær økonomi står fast, men uten politikk, virkemidler og prioriteringer blir den stående som retorikk.
Fra ord til handling
Guterres’ budskap er tydelig: Tiden for symbolpolitikk er forbi. COP30 må bli vendepunktet der Norge tar reelt klimaansvar for eget forbruk, ikke bare for det som skjer innenfor egne grenser.
Sirkulær økonomi er ikke et tillegg til klimapolitikken, men nøkkelen til å kutte utslipp, redusere risiko og bygge økonomisk motstandskraft.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.