Norge må prioritere fattigdomsbekjempelse i bistanden

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Norge er heldigvis ett av svært få land som fortsatt bruker en prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand. Det er lurt av politikere som vil vinne valg å holde beløpet såpas høyt, siden kun 13 prosent av den norske befolkningen vil kutte i bistanden, ifølge en undersøkelse fra Respons analyse.

At vi nordmenn gir én krone av hundrelappen til de som trenger det mest, er rett og slett populært blant folk flest.

7 av 23 milliarder

Mange tenker nok at «bistandspengene» går til de fattigste av de fattigste - de som trenger det aller mest. Men gjør de det? 

De internasjonale bistandskuttene gjør det ekstra prekært å prioritere de fattigste.

I 2024 gikk kun 31 prosent av landfordelt bistand til de minst utviklede landene – 7 av 23 milliarder kroner. Årsaken til at tallet er så lavt er at nye formål som internasjonale klimakutt og flyktningkostnader i Norge dekkes fra bistandsbudsjettet, uten at det tilføres friske midler. 

Siden 2020 har landfordelt bistand til de fattigste landene sunket med 25 prosentpoeng, ned fra over halvparten, 56 prosent, i 2020. Vi forventer at utviklingsministeren rydder opp på bistandskapittelet i statsbudsjettet for 2026. Det ville frigjort sårt tiltrengte midler til fattigdomsbekjempelse.

USAs bistandskutt alene vil føre til mer enn 14 millioner unngåelige dødsfall innen 2030. Halvparten av alle kvinneorganisasjoner i krise- og konfliktsteder vil gå konkurs innen september. Mange har allerede redusert sine tilbud til kvinner, barn og andre marginaliserte grupper. 

I DR Kongo betyr kutt i støtte at 250.000 barn ikke mottar hjelp etter seksuell vold. Arbeidet med å forhindre HIV-smitte var så lovende at forskere snakket om en utryddelse av sykdommen. Nå rasjoneres medisiner. UNAIDS estimerer 6 millioner ekstra smittetilfeller og en økning i dødsfall på 4 millioner.

Les også på Altinget: Hun er ny Norad-sjef

Må gjøres klimaendringer

De internasjonale bistandskuttene gjør det ekstra prekært å prioritere de fattigste. 

Norge er det nest største mottakerlandet av norsk bistand.

Da må eksempelvis klimatiltak, som ikke har fattigdomsreduksjon eller nødhjelp som hovedmål, tas ut av bistandsbudsjettet. Stortinget vedtok i juni å sette et nytt mål for norsk klimafinansiering, og følge opp dette gjennom Norfund og Klimainvesteringsfondet. Det er positivt, men uten endring i kurs betyr dette investeringer i fornybar energi og utslippskutt i mellominntektsland. 

Pengene vil ikke nå frem til de fattigste. 

Å bruke offentlige midler til å sikre investeringer kan være nyttig, men må ikke gå på bekostning av helse, utdanning og menneskerettigheter som det i praksis gjør når midlene tas fra bistandsbudsjettet.

På lignende vis må flyktningkostnader i Norge flyttes ut av bistandsbudsjettet. Norge er det nest største mottakerlandet av norsk bistand. I 2024 brukte vi 7 prosent av bistanden, 4 av 56 milliarder, på flyktninger i Norge. Dette er en kostnad Norge bør dekke uten å ta av midler satt av til de med minst.

Gi støtte til lokalt sivilsamfunn

De frigjorte midlene må gå til lokale organisasjoner i utviklingsland. Lokalt sivilsamfunn rammes hardt av bistandskuttene, særlig de som jobber for kvinner og andre marginaliserte grupper. Dette er aktører i førstelinjen som er sentrale pådrivere for endring i sine land.

Uten en prioritert investering i fattigdomsbekjempelse svikter vi de som har minst og risikerer å øke avstanden mellom fattige og rike enda mer.

Kirkens Nødhjelp mener Norge bør at prioritere fattigdomsbekjempelse og nødhjelp i bistanden. Dette bør blant annet gjøres gjennom å ta flyktningutgifter i Norge og klimasatsninger i mellominntektsland ut av bistandsbudsjettet.

Les også på Altinget: Han overtar bistandspolitikken

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.