Norge må gire opp arbeidet med bærekraftsmålene

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I løpet av de neste fire årene skal verden nå de 17 bærekraftsmålene i 2030-agendaen. Hvordan vi ligger an, diskuteres hvert år i juli under FNs høynivåmøte for bærekraftsmålene (HLPF) i New York. Under HLPF gjennomgås nasjonale rapporter, såkalte Voluntary National Reviews (VNRs), globale trender, og det diskuteres anbefalinger og tiltak for bedre måloppnåelse.   

I år skal Norge levere sin tredje nasjonale rapport, med innspill fra sivilsamfunn og andre aktører. Forum for utvikling og miljø (ForUM) har vært så heldige å koordinere sivilsamfunnsinnspillet, for andre gang.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Over 60 norske sivilsamfunnsorganisasjoner har bidratt inn i dette arbeidet, fra fagforeninger og studentorganisasjoner til store og små organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, likestilling, klima, miljø og natur. 

Norge kan og bør ville ta et større ansvar for å drive verden i riktig retning.

Arbeidet stagnerer

Dessverre viser sivilsamfunnsvurderingen at Norge har mange av verktøyene som trengs, men at de ikke tas i bruk raskt nok. Organisasjonene har vurdert hvor Norge lykkes, hva utfordringene er, og hva Norge må gjøre videre på hvert bærekraftsmål. Kort oppsummert vurderes arbeidet for å nå målene slik:

1. Utrydde fattigdom. Norge har lav fattigdom sammenlignet med andre land, men flere sliter med dyrtid, lav inntekt og utenforskap. Barn, uføre, enslige og enkelte innvandrergrupper er mest utsatt. Sivilsamfunnet mener støtteordninger må styrkes. Trend: negativ.

2. Utrydde sult. Norge har nasjonal matsikkerhet, men har utfordringer knyttet til usunt kosthold, matsvinn, lav selvforsyning og miljøbelastninger fra matproduksjonen. Trend: stagnert.

3. God helse og livskvalitet. Norge har et helsevesen som fungerer godt, men ulikheter innenfor helse og i tilgangen til helsetjenester har økt. Trend: negativ.

4. God utdanning. Norge har et godt utdanningssystem, men har utfordringer med svakere resultater fra skolen, mobbing og mangel på lærere og støttepersonell. Det er behov for mer fokus på bærekraft og globale perspektiver i undervisningen. Trend: stagnert.

5. Likestilling mellom kjønnene. Norge har kommet langt med likestilling, men det er fortsatt betydelige forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder økonomiske muligheter, helse og arbeidsvilkår. Kjønnsrelatert vold er et utbredt problem. Trend: stagnert.

6. Rent vann og gode sanitærforhold. Norge har god tilgang til rent vann, men vann- og avløpssystemene må oppgraderes. Naturinngrep og forurensning påvirker også vannmiljøene. Trend: stagnert.

7. Ren energi til alle. Norge har mye fornybar energi, særlig vannkraft, men har et høyt energiforbruk og er avhengige av olje og gass. Det trengs raskere omstilling og bedre energieffektivisering. Trend: stagnert.

8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst. Norge har et godt arbeidsliv, men flere står utenfor arbeidsmarkedet. Det er utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet og utnyttelse av arbeidere. Trend: stagnert. 

9. Innovasjon og infrastruktur. Norge er sterke på teknologi og digitalisering, men må satse mer på bærekraftige løsninger, grønn industri og transport. Trend: stagnert.

10. Mindre ulikhet. Norge har relativt små forskjeller sammenlignet med mange land, men ulikheten øker innen inntekt, bolig og formue. Flere opplever utenforskap. Trend: negativ.

11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn. Flere norske byer har styrket sine klimabudsjetter, og bedret sykkelinfrastruktur, initiativer innen sirkulær økonomi og digitale medvirkningsløsninger. Dette til tross er den nasjonale politikken fortsatt oppstykket, underfinansiert og i for liten grad tilpasset bærekraftsmålene. Trend: negativ.

12. Ansvarlig forbruk og produksjon. Norge har et altfor høyt forbruk som fører til store miljøbelastninger. Det er behov for mer gjenbruk, mindre avfall og en raskere overgang til sirkulær økonomi. Trend: negativ.

13. Stoppe klimaendringene. Norge har utviklet og forbedret klimamål, men sliter med å utvikle en helhetlig og sammenhengende klimapolitikk. Utslippskutt skjer for sakte, mens fortsatt olje- og gassproduksjon gjør omstillingen vanskeligere. Trend: stagnert.

14. Livet under vann. Havet er viktig for Norge, men påvirkes av klimaendringer, forurensning, oppdrett og andre menneskelige inngrep. Vernet av havområder må styrkes. Trend: negativ.

15. Livet på land. Naturtap fortsetter på grunn av utbygging, arealendringer og tap av arter. Det trengs sterkere beskyttelse av natur og økosystemer. Trend: negativ.

16. Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Norge har sterke demokratiske institusjoner, men det finnes utfordringer knyttet til diskriminering, åpenhet, rettigheter og tillit. Trend: negativ.

17. Samarbeid for å nå målene. Norge har sterke demokratiske institusjoner, men står overfor store utfordringer knyttet til økt militarisering, våpeneksport, svakere åpenhet og kontroll, ulik tilgang til rettigheter, diskriminering og manglende tiltak mot korrupsjon. Trend: negativ.

Les også på Altinget: Hva med fortsettelsen, Bjelland Eriksen?

Handlingsrommet blir mindre

Dette er ikke godt nok. Norge kan og bør ville ta et større ansvar for å drive verden i riktig retning. Våre handlinger påvirker verden langt utenfor våre landegrenser. Dette er dokumentert i spill-over indeksen som viser at Norge ligger på 159. plass av 167 på lista over land som negativt påvirker andre lands mulighet til å nå bærekraftsmålene.

Sivilsamfunnet har særlig påpekt dette og manglende samstemthet i politikken som gjør at vi ikke har så god fremgang på målene som en kunne forvente.

Det vil nok være stor interesse for Norges VNR under fremleggelsen i FN i juli, da vi på mange områder er et foregangsland. Her kan vi bli sett skikkelig i kortene og møtt med forventninger om større bidrag fremover.

Vi har fortsatt mulighet til å snu utviklingen i arbeidet med bærekraftsmålene, men vinduet for handling blir stadig mindre. 

Les også på Altinget: Barth Eide avviser norsk olje-lobbykampanje mot EU: – Rart om vi ikke deler det vi mener

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.