Norge har kapitalen, men svikter på politisk kapasitet

I sitt innlegg publisert i ABC Nyheter peker Bram Timmermans på at Norge har kapitalen, men bruker den på annet enn innovasjon. Han mener at dersom Norge skal lykkes med omstilling, må vi bygge systemer som er mer langsiktige og forutsigbare – systemer som ikke svinger i takt med politiske vinder og årlige budsjettforhandlinger.

Forsvinner i den årlige runddansen

stemmer

Timmermanns tanke er god, ideelt sett. Imidlertid mener jeg at vi mangler den politiske kapasiteten for å dra noe slikt i havn på nåværende tidspunkt. Derfor vil det å bygge flere toppstyrte systemer nå, skapt av akademia og yrkespolitikere, ikke løse Norges utfordringer med innovasjon. Til det trengs handlingskraftige politikere med helhetsforståelse, strategisk kompetanse, som forstår seg på næringsliv og innovasjon. 

Den nordiske modellen er god; hvor de store industrikonsernene eies av næringsstiftelser som reinvesterer deler av overskuddet i forskning, teknologi og innovasjon. I vår særnorske modell står vi i stedet med en norsk stat som ikke tar dette ansvaret. Dette gjør at vi må innordne oss på en annen måte inntil vi har fått på plass en bedre fungerende modell. 

Hva har vi da fått igjen for innsatsen, hvor hundrevis av gründere bidro med sine innspill?

Her mener jeg det er viktig å anerkjenne potensialet i at innovasjon like gjerne kan oppstå utenfor forskning og akademia. Kreativitet og skaperkraft lever overalt, og vi kan også bygge nedenfra og opp i stedet for ovenfra og ned.

Aktiv næringspolitikk feiler gang på gang

Vi må slutte å tro at en yrkespolitikere kan håndplukke morgendagens vinnere. Strategisk retning basert på politisk ideologi er en dårlig idé. Markedet, gründerne og fagmiljøene må få mer frihet til å eksperimentere og skape.

Vi må bygge bredden før vi kan bygge eliten.

Ved å bygge en solid grunnmur av gründere og levebrødsbedrifter, så bygges det samtidig en sterk oppstartskultur som gir fremtidshåp og ambisjoner om videre skapende virksomhet. Gjennom dette vil vi kunne skape flere elitespillere – såkalte enhjørninger. Akkurat som i idretten: hvor hadde landslagene vært uten breddeidretten? 

Kreativitet blomstrer best under frihet

Innovasjon trives ikke alltid i næringsklynger og innenfor smale, forhåndsdefinerte problemområder. Den må få rom til å vokse fritt på tvers av sektorer og miljøer.

Vi trenger friskt blod i politikken. Livslange karrierer som yrkespolitikere fører til avstand fra virkeligheten, og gir grobunn for svak dømmekraft og «stormannsgalskap». 

Situasjonen rundt Ingvild Kjerkol våren 2024 illustrerer dette godt: hennes personlige rot førte til at regjeringen måtte rokere uplanlagt. Dette svekket igjen Næringsdepartementets evne til å følge opp Norges første gründermelding som hele gründermiljøet knyttet store forventninger til. Resultatet ble at gründermeldingen aldri fikk sitt gjennomslag da eierskapet til meldingen gikk tapt i lederbyttet. 

Da stortingsmeldingen kom vekket den ingen begeistring, og kun fem av 50 foreslåtte tiltak ble vedtatt. Hva har vi da fått igjen for innsatsen, hvor hundrevis av gründere bidro med sine innspill? Har tidsbruk og politiske ressurser gitt noen målbare resultater?

Har vi fått verdiskaping, flere vekstbedrifter og bedre rammevilkår?

Norge mangler en langsiktig og målorientert næringspolitikk

Med dagens politiske mannskap må veien mot et mer innovativt og verdiskapende næringsliv være en mer passiv nærings- og gründerpolitikk. Dette bør passe oss godt her i Norge, siden vi uansett ikke har en helhetlig og langsiktig næringspolitikk. La oss derfor gå bort i fra støtteordninger de færreste gründere får tilgang til. 

La oss i stedet lette på skatte- og avgiftstrykket i samfunnet generelt, og gründere og etableringer spesielt. Dette er tiltak som treffer bredt og rettferdig, gir insentiver til oppstart og drift av virksomhet, og stimulerer multiplikatoreffekter i økonomien.

Om vi overlater innovasjon og skaperkraft til gründere som har dette i blodet, så skal vi se at det dukker opp noen enhjørninger når vi minst venter det. Dette må være veien å gå i påvente av nye, politiske kapasiteter som evner å parkere politisk ideologi og i stedet tenke de lange tankene om hvordan fremtidens næringsliv skal bygges til landet og innbyggernes beste.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.