Norge gir med én hånd og normaliserer med den andre

Regjeringen gir ytterligere 125 millioner kroner til Palestina, i tillegg til milliarden som allerede er bevilget i år.

Å gi penger til de okkuperte stanser ikke okkupanten. Mer spesifikt: Er det ikke et skoleeksempel på symbolpolitikk når man gir penger for å bøte på lidelsene, men ikke gjør noe for å stanse det som forårsaker dem og dermed skaper bistandsbehovet? Eller i verste fall en avledning?

Det dreier seg naturligvis om Israels ulovlige okkupasjon og pågående folkemordshandlinger.

Den faktisk sårt trengte støtten blir beskrevet som budsjettstøtte til palestinsk offentlig sektor under det Fatah-styrte såkalte selvstyret (PA), og altså ikke til den politiske rivalen Hamas.

På Regjeringens nettsider kom jeg også over en annen pressemelding, Kritisk vatnmangel i Gaza: «For å halde i gang kritiske tenester som vatn, sanitær og hygiene i Gaza gir Noreg 25 millionar kroner til UNICEF.» Som okkupasjonsmakt er det Israel selv som egentlig har ansvaret for at befolkningen i de okkuperte områdene har tilgang til kritiske tjenester!

Utenriksminister Barth Eide understreket i New York at det haster å komme i gang med gjenoppbyggingen i Gaza. Det stemmer, men det er vanskelig å forstå logikken i å snakke om gjenoppbygging før man har stanset dem som fortsetter å ødelegge. Daglig meldes det om nye angrep, selv om de ikke er å spore i regjeringens pressemeldinger. Mens dette durer videre og vinteren kryper nærmere, oppgis 162.000 av Gazas telt å være ubrukelige.

Regjeringens nylige forslag om forbud mot handel med israelske bosettinger er et annet eksempel på symbolpolitikk som streber etter å fremstå som handlekraftig. Som Forsvar folkeretten påpeker, er forslaget enda snevrere enn regjeringens egen fraråding fra 2024: «En lov som ser ut som man tar Israels folkerettsbrudd på alvor, men som i realiteten viderefører status quo.» 

Med fare for å fremstå (for) prinsipiell ønsker jeg ikke at våre skattepenger skal fortsette å betale for konsekvensene av at en apartheidstat i Vest-Asia opprettholder en okkupasjon og bygger kolonier som Norge fordømmer som ulovlige. Norge gir med den ene hånden og normaliserer overgriperen med den andre – gjennom handel, sport, kultur og akademia.

Vi som den stille majoriteten må synliggjøre våre krav til Regjeringen.

Rett øst for oss har vi et eksempel på hvordan konsekvent realpolitikk skal føres overfor en ulovlig okkupasjonsmakt. Israel har i tillegg begått folkemord.

De relativt få israelerne som virkelig erkjenner landets forbrytelser, vedkjenner også at en ny regjering ved høstens valg ikke vil endre kurs overfor urbefolkningen – palestinerne.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.