KRONIKK

Norge bør engasjere seg i utformingen av EUs Arktis-politikk

Støre møtte EUs utenrikssjef og visepresident Kaja Kallas. Der ble EUs nye politikk for og sikkerhet i Arktis en del av samtalene. Hvordan EUs nye Arktis-politikk blir, er ikke uvesentlig for Norge. Derfor bør Norge bidra til å utforme den.

Når EU nå skal utvikle ny strategi for Arktis, er det rimelig å anta at sikkerhetspolitiske perspektiver vil få en sentral plass, skriver innleggsforfatterne.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Vi har lenge omtalt Arktis og nordområdene som «high north, low tension». Det er en beskrivelse som ikke nødvendigvis står seg lengre. Sir Richard Moore, tidligere leder av MI6 (Storbritannias utenriks etterretningstjeneste) omtalte tiden vi er inne i som «en konfliktfylt tid for Arktis» da han gjestet NHOs årskonferanse tidligere i år.

Når EU nå skal utvikle ny strategi for Arktis, er det rimelig å anta at sikkerhetspolitiske perspektiver vil få en sentral plass. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Den nåværende strategien ble lansert bare måneder før Russlands invasjon og fullskala krig i Ukraina, og ble følgelig raskt utdatert. Den skisserte et fredelig Arktis der eksempelvis forskningssamarbeid fremdeles kunne skje fritt og uhindret, og sikkerhetspolitiske perspektiver var behørig utelatt.

Etter at USA har kastet sine øyne på Grønland, har EUs kommisjonspresident, Ursula von der Leyen, vært tydelig i sitt budskap: EU skal øke sine investeringer på Grønland og vil arbeide tettere sammen med Norge, Island, Canada og Storbritannia om sikkerhet i nord. Det innevarsler en ny retning for EUs arktiske strategi. 

Les også på Altinget: Tar avstand fra uttrykket «norsk utenrikspolitikk ligger fast»: – Det har vært litt teit

Tiden er inne for lagspill

Arktis er det område på kloden der den globale oppvarmingen går raskest, med betydelige konsekvenser for natur og samfunn. Det er derfor ikke unaturlig at EUs arktiske strategi tar klimaendringene på alvor. Men der den forrige strategien i størst grad fokuserte på vern av natur og mindre på samfunn i nord, må vi forvente at den nye også anerkjenner betydningen av bærekraftig samfunnsutvikling, forvaltning av naturresurser og næringsliv. Det er avgjørende for en robust bosetning og dermed troverdig sikkerhetspolitikk. 

Norge har lenge holdt EU på en viss avstand når det kommer til våre nordområder. Det er det gode grunner til, med sterke egeninteresser knyttet til ressursforvaltning, sikkerhet og suverenitet. Nå er det imidlertid tiden inne for å spille på lag og bidra til at EU utvikler en strategi for Arktis som er tuftet på kunnskap og innsikt om regionen og som Norge er tjent med. 

En ny politikk for Arktis fra EU sin side er både betimelig og forventet. Og den gir et mulighetsrom for Norge.

Selv om bare to av EUs medlemsland ligger i Arktis (Sverige og Finland), er relasjonene til arktiske land som Norge, Island, Canada og Grønland (en del av Kongeriket Danmark, men ikke en del av unionen) tette. De har alle tilgang programmer i EU som konkret bidrar til regional utvikling, forvaltning og forskning i Arktis. Etter at USA har redusert sin klimaforskning kraftig, er EU nå den største finansielle bidragsyteren til arktisk forskning. Når EU allerede spiller en betydelig rolle i Arktis, er det i seg selv grunn nok til at Norge bør engasjere seg i utformingen av EUs politikk for Arktis.

En ny politikk for Arktis fra EU sin side er både betimelig og forventet, skriver innleggsforfatterne.

Gir mulighetsrom for Norge

I en nylig rapport fra utenrikskomiteen i EU-parlamentet fremgår det at EU kan bidra til stabilitet i Arktis gjennom diplomati, investeringer, overvåkning, beredskap og samarbeid med arktiske land. Samtidig advarer den mot økt militarisering i Arktis og foreslår tiltak som kan bidra til avskrekking og de-eskalering – i tett samarbeid med land som Norge. Videre trekkes universiteter i nordområdene frem som nøkkelaktører for kunnskapsproduksjon og utdanning, regional utvikling på tvers av nasjonsgrenser og for innovasjon og konkurransekraft i næringslivet.

En ny politikk for Arktis fra EU sin side er både betimelig og forventet. Og den gir et mulighetsrom for Norge, der politikk kan utviklet med oss – ikke uten oss.

Det er gjennom kunnskap, samarbeid og felles investeringer at Norge og EU kan sikre at nordområdene forblir stabilt, bærekraftig og trygt. Det er i vår – og Europas – interesse. 

Les også på Altinget: Norden må ta større ansvar for egen sikkerhet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.