KRONIKK

Nordmenn har ikke fått bedre råd – men det finnes selvfølgelig unntak

Når gjennomsnittet omtrent står stille, betyr økt kjøpekraft for noen at andre har fått mindre å rutte med.

Regjeringen har ved gjentatte anledninger lovet folk bedre råd og særlig skapt forventninger om lavere renter, skriver innleggsforfatterne. Her er Ellen Reitan med finansminister Jens Stoltenberg.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) skriver 10. november at kjøpekraften, målt ved disponibel realinntekt, var høyere i 2025 enn i 2021, også korrigert for befolkningsvekst. Det er ikke det Statistisk sentralbyrå (SSB) selv skriver.

Ifølge SSB var realinntekten per innbygger i 2025 «om lag tilbake på samme nivå som i 2021». Nedgangen i 2022 og 2023 ble hentet inn gjennom veksten de to siste årene. Fire år der gjennomsnittet står omtrent stille er ikke «bedre råd». Selv om man holder de ekstraordinære aksjeutbyttene i 2021 utenfor, endrer ikke det bildet vesentlig.

Regningen har primært gått til dem med boliglån.

Reitan har rett i at målinger av husholdningenes disponible realinntekt tar hensyn til renteutgifter. Vårt poeng er at politikere og økonomer med bred penn peker på konsumprisindeksen (KPI) og reallønnsutviklingen som indikatorer for at nordmenn har fått bedre råd. Vi peker på at det ikke nødvendigvis er tilfellet når rentekostnadene hensyntas.

Gjennomsnittet står stille, og bak gjennomsnittet skjuler det seg tapere og vinnere. Pensjonister med lite gjeld og penger i banken har fått både høyere pensjon og høyere renteinntekter. SSB peker på at særlig eldre par fikk et løft fra kapitalinntekter. Gjeldfrie boligeiere har også sluppet unna renteøkningen.

Les også i Finansavisen: Har vi virkelig fått bedre råd?

Regningen har primært gått til dem med boliglån. SSB finner at realinntektsveksten fra 2015 til 2021 for boligeiere med mye gjeld ble reversert i perioden 2021 til 2023 når renteutgiftene regnes med. Andelen husholdninger med stor rentebelastning, det vil si renteutgifter på minst 15 prosent av inntekten, økte fra 4 prosent i 2022 til 20 prosent i 2024. Blant par med små barn var andelen 40 prosent. Alt ifølge SSB.

Bokostnadsindeksen som Samfunnsøkonomisk analyse lager for Huseierne, illustrerer hvorfor. For en standard enebolig steg disse (hvor renten er inkludert) med 87 prosent fra 2020 til 2025, mot en nominell lønnsvekst på 26 prosent. Følgende av dette var at bokostnadene som andel av inntekt etter skatt økte fra 22 til 33 prosent for en typisk husholdning.

Reitan minner om at styringsrenten i dag er den samme som i desember 2023. Det er riktig, men irrelevant for utviklingen i perioden 2021–2025, som vi drøfter.

Regjeringen har ved gjentatte anledninger lovet folk bedre råd og særlig skapt forventninger om lavere renter. Vi forsøker kun å belyse hva som faktisk har skjedd og bestrider ikke at mange har klart seg godt. Men når gjennomsnittet omtrent står stille, betyr økt kjøpekraft for noen at andre har fått mindre å rutte med.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.