Norden må ta større ansvar for egen sikkerhet

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Amerikansk kjernefysisk og konvensjonell militærmakt har frem til nå utgjort ryggraden i Natos sikkerhetsgaranti overfor medlemslandene. Den amerikanske rollen i alliansen fremstår imidlertid ikke lenger som like tydelig. Samtidig rettes en økende del av USAs oppmerksomhet mot spenningene i Sør-Kinahavet. Behovet for en selvstendig og robust europeisk avskrekking mot Russland har derfor blitt tydelig for de fleste.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Dette er bakgrunnen for den pågående gjenopprustningsprosessen på kontinentet. Likevel er det vanskelig å se for seg at noen europeiske militærmakter kan erstatte USAs rolle i avskrekking overfor Russland i nordområdene. Den militære opprustningen som pågår i flere europeiske stater risikerer å bli svekket av politisk uro, interessekonflikter og betydelig offentlig gjeld.

Forsøket på å oppnå en reell europeisk avskrekkingseffekt begrenses også av en liten europeisk kjernefysisk kapasitet. Både Frankrike og Storbritannia besitter kjernevåpen, men er langt ifra kapable til å etablere en fullverdig «atomparaply» for Europa. Gitt den økonomiske og politiske situasjonen i begge landene, fremstår det som lite sannsynlig at de vil kunne utvikle en slik kapasitet i overskuelig fremtid. 

Les også på Altinget: Tillitskrise i Nato – Trump skaper usikkerhet

Nordiske atomvåpen?

På bakgrunn av disse dystre utsiktene virker det nødvendig å utvikle en selvstendig nordisk avskrekkingsevne. Våren 2025 argumenterte major Johannes Kibsgaard og Danmarks tidligere utenriksminister Jeppe Kofod for at Norden burde utvikle en felles kjernefysisk kapasitet. Ideen peker på behovet, men løsningen er uakseptabel. Nordiske kjernevåpen ville undergrave Ikkespredningsavtalen (NPT) og skape en farlig presedens.

Kofod tørket også støv av den gamle ideen om et nordisk forsvarsforbund i teksten sin. Et tettere nordisk forsvarssamarbeid har potensialet til å skape en selvstendig avskrekkingseffekt overfor Russland. For å forstå hvorfor, må man se nærmere på den mest sannsynlige årsaken til russisk aggresjon mot Norden i en konfliktsituasjon. 

Et tettere nordisk forsvarssamarbeid vil kunne bygge videre på de eksisterende gevinstene etter Nato-utvidelsen.

Bastionsforsvaret

Russlands grunnlag for å kunne kalle seg en stormakt hviler i dag hovedsakelig på dets betydelige kjernefysiske kapasitet. En betydelig andel av denne kjernefysiske kapasiteten befinner seg på Kola‑halvøya. Dette skyldes at det er der Nordflåten har store deler av sin infrastruktur.

Innenfor Nordflåtens flåtestruktur finner man mange av Russlands strategiske ubåter. Ubåtenes støtteinfrastruktur, som for eksempel ubåtbaser og lagringsfasiliteter for atomvåpen, ligger derfor nær Norge og flere nordiske land.

Behovet for å beskytte disse strategiske ressursene har ført til at Russland viderefører den sovjetiske doktrinen kalt bastionsforsvaret. Denne doktrinen innebærer at den russiske våpenmakten vil bruke sjømakt, luftmakt og landstyrker til å skape en buffer mellom kontaktlinjen med Nato/USA og de strategiske kapasitetene basert på Kola‑halvøya. Bastionsforsvaret er, som Kristoffersen‑brødrene påpekte i boken sin «Beredt», hovedårsaken til at deler av Finnmark og havområdene rundt kan bli truet av russisk aggresjon i en konflikt. 

Les også på Altinget: Da kommer 9. april aldri igjen. Noe sted

Et nordisk forsvarsforbund

Sveriges og Finlands inntreden i Nato har allerede svekket bastionsforsvaret som doktrine, ved å snevre inn Russlands handlingsrom for operasjoner i Norden. Et tettere nordisk forsvarssamarbeid vil kunne bygge videre på de eksisterende gevinstene etter Nato-utvidelsen, noe som Forsvarskommisjonen også påpekte i sin rapport fra 2023. 

Grunnlaget for tettere samarbeid er allerede til stede i Nordefco, og kan organiseres innenfor Natos rammeverk. En kollektiv sikkerhetsgaranti mellom de nordiske landene vil også gjøre en respons på russisk aggresjon mer politisk forutsigbar, uavhengig av hvordan Nato utvikler seg videre.

Forsvarsevnen til Norden vil kunne styrkes på kort sikt gjennom opprettelsen av en felles nordisk overkommando. Dette vil sikre ansvarsavklaring, koordinasjon og ytterligere utforming av felles planverk. En slik løsning er realistisk og kan gi grunnlag for videre integrering. Et tettere nordisk forsvarssamarbeid bør deretter fokusere på tiltak som muliggjør føringen av en selvstendig forsvarskrig. Dette er tiltak som:

• Deling av etterretning, inkludert overvåkings- og varslingssystemer.
• Samordnet kommando- og kontrollstruktur med kompatible sambandssystemer.
• Økt harmonisering av øvings- og treningsvirksomhet.
• Koordinert logistikk, inkludert felles lagerhold, vedlikehold og forsyningslinjer for kritisk materiell.
• Standardisering av materiell, og økt fokus på regional produksjon.

Norden må tenke nytt

For å oppnå selvstendig avskrekking overfor Russland trenger de nordiske landene imidlertid mer enn en rent defensiv styrke. Vår nabo har gjentatte ganger utvist vilje til å pådra seg store kostnader for å beskytte sine interesser. Vi må derfor anta at viljen til å forsvare kapasitetene på Kola-halvøya gjennom bastionsforsvaret er høy. Hvis Norden realistisk skal kunne avskrekke Russland, trengs det derfor en evne til å true deres strategiske interesser.

Norden har en potensiell offensiv kapasitet i nordiske luftstyrker, samt gjennom kryssermissiler som NSM og JSM. Disse våpensystemene kan ramme enkelte strategiske mål, men mangler gjennomslagskraften til å sikre total nøytralisering av russiske kapasiteter på Kola‑halvøya. Luftstyrker bør uansett ikke stå alene med ansvar for offensiv avskrekking overfor Russland. Luftkrigføring er et felt i stor utvikling. Dette gjør det vanskelig å forutse fremtiden for anvendelse av luftmakt. Behovet for en ekstra komponent i en nordisk avskrekkingsdoktrine blir derfor tydelig. 

Alternativet er å bygge videre på gamle sikkerhetsgarantier og en europeisk militærmakt med usikker fremtid.

Et felles nordisk arsenal av langtrekkende kryssermissiler, ballistiske missiler og strategiske angrepsdroner kan utgjøre en slik komponent. Slike våpensystemer kan baseres på mobile plattformer og spres over hele den skandinaviske halvøy. Dette vil sikre en vedvarende trussel mot russiske strategiske kapasiteter i nord. Både krigen i Ukraina og Tolvdagerskrigen mellom Israel og Iran har demonstrert verdien av slike langtrekkende angrepskapasiteter.

Felles kapabilitetsutvikling av strategiske presisjonsvåpen vil være mulig innenfor rammene av et tettere nordisk forsvarssamarbeid. De nordiske landene har både de teknologiske og økonomiske forutsetningene for felles utvikling og produksjon av slike våpensystemer. Ved innkjøp av utenlandske systemer risikerer man å bli avhengig av andre aktørers godkjennelse og støtteinfrastruktur. Fullstendig eierskap over denne typen våpen er derfor nødvendig for å sikre en vedvarende avskrekkingseffekt.

Strategiske presisjonsvåpen og viljen til offensiv bruk av luftmakt vil i sum kunne undergrave bastionsforsvaret som beskyttelsesmekanisme og heve terskelen for russisk aggresjon. Kombinert med en robust forsvarsevne kan disse offensive kapasitetene gi Norden en realistisk avskrekkingseffekt overfor Russland.

Uansett hvilken løsning man velger, må Norden våge å tenke nytt rundt både doktrine og forsvarssamarbeid. Alternativet er å bygge videre på gamle sikkerhetsgarantier og en europeisk militærmakt med usikker fremtid. I så fall fortsetter vi å søke ly under en paraply som i verste fall kan blåse bort dersom vinden snur. 

Les også på Altinget: Tar avstand fra uttrykket «norsk utenrikspolitikk ligger fast»: – Det har vært litt teit

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.