Norden har vist at industri- og klimapolitikk kan kombineres. Nå må EU følge etter

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Det hjelper ikke å produsere grønt stål og sement hvis ingen kjøper det.

For at grønne produkter skal bli lønnsomme, må produksjonen opp i skala – og det avhenger av at noen er villige til å betale litt mer for materialer med lave utslipp. Her kan staten og andre offentlige eiere spille en nøkkelrolle.

Offentlige innkjøp som pådriver

Det offentlige bygger og vedlikeholder enorme mengder infrastruktur – veier, jernbane, broer og bygg. Disse prosjektene bruker store mengder stål og sement. Hvis offentlige etater stiller krav om lavutslippsmaterialer i anbudene sine, kan de bidra direkte til å skape et marked for grønn industri.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Norge har tatt et viktig skritt i denne retningen, med innføringen av krav om 30 prosent miljøvekting i offentlige anbud fra 2024. Hensikten er at offentlige innkjøp skal bidra mer direkte til grønn omstilling – ikke bare styres av laveste pris. Nå er en ny revisjon av regelverket på høring. Enkelte etater har også tatt ytterligere grep, som Statens Vegvesen sitt mål om å ta i bruk lavutslippsmaterialer, og å gjøre alle byggeplasser utslippsfrie etter 2027.

Også våre nordiske naboer gjør viktige tiltak:

• Sverige har lagt en plan for å nå klimanøytralitet i transportsektoren innen 2040. Trafikverket følger opp med konkrete trinn for å redusere utslipp i hele livsløpet til prosjektene sine.
• Danmark inkluderer nå klimapåvirkning fra innebygde utslipp i sine samfunnsøkonomiske analyser av vei- og jernbaneprosjekter.
• Finland har utviklet en metode for å måle klimapåvirkning i prosjekter og en nasjonal database over utslipp i bygg- og anleggssektoren.
• Island vurderer karbonutslipp i alle prosjektfaser og prøver ut pilotprosjekter for utslippsfrie byggeplasser.

Til sammen viser disse eksemplene hvordan offentlige infrastruktureiere kan gå foran og bruke sin innkjøpsmakt til å få fart på grønn industri. 

Les også på Altinget: Ingen burde bli overrasket over klimaets nye «spoiler in chief»

Norden er for små alene

Selv om Norden har kommet langt, er markedene våre små. For å virkelig få ned kostnadene på grønt stål og sement, trengs større volum – og det får vi bare hvis også EU stiller de samme kravene.

EU bruker enorme summer på vei, bane og annen infrastruktur. Bare en liten del av dette kunne utløse en stor effekt i markedet for lavutslippsmaterialer. Anleggssektoren i EU vokser, spesielt transportinfrastruktur, og denne veksten gir en unik sjanse til å koble klimamål med industriutvikling.

Kostnaden er liten – og gevinsten stor

Mange tror at grønn infrastruktur blir for dyrt. Men tallene viser noe annet. En bro bygget med grønt stål og grønn sement koster omtrent 1 prosent mer totalt, men kutter utslippene med over 50 prosent. Det er en investering som lønner seg. 

Kostnaden ved å ikke handle er langt høyere. Ekstremvær og klimaendringer førte til skader i Europa for over 40 milliarder euro i fjor. Å fortsette med «grått» stål og sement betyr at andre sektorer må kutte mer for å nå klimamålene – og det har også en pris.

EU må tette et politisk hull

EU stiller allerede klimakrav til bygg gjennom bygningsenergidirektivet, men det finnes ingen tilsvarende krav til infrastrukturprosjekter, selv om de står for store utslipp. Dette er et klart hull i politikken. 

De nordiske landene bør presse på for at EU innfører strengere regler.

Uten krav til grønne innkjøp risikerer vi at offentlige midler fortsatt går til karbonintensive prosjekter – i stedet for å støtte industrien som skal drive Europa framover.

De nordiske landene bør derfor presse på for at EU innfører strengere regler for klimavennlige offentlige anskaffelser. Det vil bidra til lavere utslipp, mer stabile markeder for grønne produkter og en rettferdig fordeling av kostnadene mellom landene.

Tre skritt videre

1. Gjør miljøhensyn obligatorisk i anbud:

EUs regelverk åpner allerede for å ta hensyn til miljø og samfunn i anbud (det såkalte MEAT-prinsippet). Men i praksis tildeles fortsatt over halvparten av alle kontrakter kun etter laveste pris. Det bør endres. Miljøhensyn må være et krav, ikke bare en mulighet.

2. Planlegg for grønne kostnader:
Offentlige byggherrer må planlegge for den grønne merkostnaden fra start. Hvis budsjettene tar høyde for lavutslippsmaterialer tidlig, blir overgangen forutsigbar. Det gir produsentene trygghet til å investere, og bidrar til lavere priser på sikt.

3. Bruk lover og fond til å støtte grønn industri:

EU forbereder nå nye virkemidler, som Industrial Decarbonisation Accelerator Act og sitt nye konkurransefond. Disse må brukes aktivt for å støtte produksjon av lavutslippsmaterialer og kobles tett til regelverket for offentlige anskaffelser. 

EU må følge etter

Norden har vist at det går an å kombinere industripolitikk og klimapolitikk. Vi har teknologien, viljen og erfaringen. Nå handler det om å bygge videre – og sørge for at EU følger etter.

Hvis offentlige infrastruktureiere bruker sin innkjøpsmakt klokt, kan de drive fram den grønne industrien og sikre at investeringene som allerede er gjort, faktisk gir resultater.

Det er en konkret og effektiv vei mot lavere utslipp – og et løft for hele den grønne industrien i Europa.

Les også på Altinget: Går en mer ekstrem klimafremtid i vente: – Det er en dyster virkelighet

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.