Noe bankene gjør av egentinteresse – ikke for kundenes beste

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

Teaterstykket i to akter handler om selve tilstanden å være menneske i en verden som føles meningsløs, og beskrives gjerne, litt humoristisk, som et stykke hvor ingenting skjer to ganger.

Det er ikke helt slik i den regulerte verden som norske banker er en del av, men akkurat nå venter vi faktisk på konkrete svar i to viktige saker som gjelder bankkundenes interesser.

Det bør være transparente priser slik at bankkunder lett kan sjekke hvilken bank som er best for dem.

Det ene er en endelig avgjørelse om kundeutbytte. Her har Sparebankutvalget gitt en tydelig anbefaling om at denne ordningen bør avvikles. De peker på de uheldige konsekvensene av å ta midler fra allmennyttige formål for å gi dem til kundene som en slags renterabatt. Dette er ikke kundeutbytte i tradisjonell forstand, men fungerer egentlig som en skattemessig gunstig markedsstøtte.

Sparebanken Norge og Sparebanken Østlandet står for rundt 80 prosent av utbetalingene og argumenterer kraftfullt, men feilaktig, for ordningen.

Les også i Finansavisen: Heder Bank: Har et massivt kapitalbehov

De andre sparebankene sitter på gjerdet og venter på myndighetens konklusjon. Sparebanken Midt-Norge har sågar sagt at de støtter Sparebankutvalgets innstilling om å avvikle ordningen, men at de kan bli tvunget til å innføre kundeutbytte av konkurransemessige hensyn.

Jeg er ikke det minste i tvil om at Sparebankutvalget har rett i sin anbefaling. Ordningen er dårlig for kundene og for konkurransen i markedet. Det er i praksis umulig for en kunde å vurdere to rentetilbud opp mot hverandre når det ene av dem omfatter et kundeutbytte som man ikke vet størrelsen på.

Det bør være transparente priser slik at bankkunder lett kan sjekke hvilken bank som er best for dem.

Det andre vi venter på, er konklusjonene på høringsutkastet som Finanstilsynet sendte ut for nøyaktig ett år siden om produktpakker og lojalitetsprogrammer.

Finanstilsynet virker å ha forstått at både produktpakkene og fordelsprogrammene skaper en uønsket innlåsing. Det er for eksempel slik at mange banker krever at man har en brukskonto i banken for å få god rente på boliglånet.

Les også i Finansavisen: Blir ny storeier i kjendisbank

Dette er selvsagt noe bankene gjør av egeninteresse, ikke fordi kundene har noen fordel av det. Tvert om kan det være bedre for kundene å kjøpe de produktene de trenger fra ulike leverandører. I England har for eksempel kunder flest flere banker, og de bruker de tjenestene de setter mest pris på fra bankene som er best på hvert enkelt område.

Sparebankutvalget ble oppnevnt av regjeringen i august 2023 og la frem sin utredning i november 2024. Høringsutkastet fra Finanstilsynet om produktpakker og lojalitetsprogrammer ble lagt ut i april i fjor.

I mellomtiden venter bankkundene på konklusjonene. Vil myndighetene skjerpe konkurransen i bankmarkedet, sikre større transparens og bidra til at kostnadene for kundene går ned i en tid der boligrenten ser ut til å være på vei opp?

«Mens vi venter på Godot» ender uten at Vladimir og Estragon noen gang får møte Godot. La oss, av hensyn til konkurransen, håpe at det går bedre når vi venter på Jens.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.