Nei, Karianne Tung, staten gir oss ikke trygghet

Nylig fikk Hamid Norouzi utdelt den årlige Stockmanns hammer-prisen, som går til modige varslere som tør å ta en støyt, slik dr. Stockmann gjør i Ibsens «En folkefiende».

Nourozi kom som flyktning for fire år siden, og kastet seg i 2019 ut i arbeidslivet som tømrerlærling. Like etter gikk firmaet konkurs. Men sjefen hadde en løsning: Nourozi kunne selv opprette et selskap der han kunne fortsette som lærling.

For å få til det, «hjalp» sjefen ham og måtte derfor få Nourozis Bank-ID og kredittkortopplysninger, slik Frifagbevegelse beretter. Altså den digitale identiteten vi alle har blitt så avhengig av, noe Nourozis ante fint lite om. 

Offeret ble gjeldsslave

Dermed kunne sjefen uten hans vitende og vilje bruke Nourozis identitet. Samtidig opphørte lønnsutbetalingene til den fattige lærlingen. Til slutt sa Nourozi opp og ba sjefen slette selskapet som sto i hans navn. 

Det skjedde ikke. Selskapet ble i stedet brukt til ulike lugubre transaksjoner. Så kom et varsel fra Arbeidstilsynet til Nourozi om brudd på arbeidsmiljøloven på et byggprosjekt som ble drevet av «Nourozis» selskap. Tvangsmulktene ballet på seg. Før Nourozi visste ordet av det, skyldte han staten 200.000 kroner i tillegg til annen gjeld.

Gjelden som ble knyttet til Nourozis identitet gjorde blant annet at han ikke kunne få lån. Og verst av alt: Slik staten har ordnet systemet med digital identitet, var det han som ble gjeldsslave som følge av kjeltringens handlinger. 

Men det skulle vel være grei skuring å ordne opp i, ikke sant?

Anmeldelse nytter ikke

Slett ikke. Etter hvert våget han å varsle organisasjonen Fair Play Bygg Oslo og omegn. 

Deres folk hjalp Nourozi å nøste opp i saken og dokumentere hva som var skjedd sånn at en anmeldelse kunne leveres til politiet. Anmeldelsen ble henlagt på grunn av manglende kapasitet, og sjefen går den dag i dag fri. Men Fair Play Bygg klarte med enorm innsats til slutt å få slettet gjelda hans.

Mann siktet for omfattende Nav-svindel

nyheter

Det skremmende er at lite ser ut til å være lagt opp til at ofre for ID-tyverier får den hjelpen de trenger til å komme ut av problemene og slippe å stå til økonomisk ansvar for det tyvene påfører dem av økonomiske tap.

Og hvem som helst kan bli utsatt for dette. Politiet advarer om at det er lett å bli frastjålet BankID.

Moderne slaveri

Hvor snur staten seg når svindel og kriminelle handlinger oppdages? 

Mot nettopp ofrene, skriver professor Marte Eidsand Kjørven ved Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, i DN.

Hun anklager regjeringen for å fremme digitalisering av samfunnet i hurtigtogsfart, uten å ta nok hensyn til sikkerheten for folk. 

«Den grove utnyttingen av stråmenn gjennom ID-tyveri har elementer av menneskehandel og bør kalles moderne slaveri», følger Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo opp. 

Raser på med digitalisering

– Staten jobber for at Norge skal bli verdens mest digitale land. Myndighetene har i lang tid holdt en ganske uansvarlig digitaliseringspolitikk, med mest fokus på effektivisering, langt mindre på sikkerhet, rettssikkerhet og inkludering, sa professor Kjørven i et innslag vel verdt å lytte til, på NRKs Dagsnytt 18.

Hun viste til 26.000 anmeldelser på ID-tyveri i 2023, og store mørketall.

Svindelmetoden har tømt tusenvis av bankkontoer

nyheter

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung svarte med å si at Norge skal klare å være verdens mest digitaliserte land og samtidig gjøre det på en trygg måte.

Hun vedgikk at ID-tyverier og bedragerier er et stort problem som går utover enkeltmennesker. 

Men det alvorligste syns statsråd Tung er at det går utover tilliten til digitaliseringen.

– Ingen skal stå alene. Eller?

Tung kjøpte ikke premisset at digitaliseringen i seg sjøl har lagt mer til rette for svindel.

– Det er viktig for meg å si at den enkelte skal aldri stå alene i det her. Det offentlige skal ta ansvaret for at det skal være trygt, sa statsråden til anklagene fra KJørven om at staten ofrer enkeltmennesker på digitaliseringens alter.

– Er det virkelig verd å ødelegge menneskers liv for at næringslivet skal spare noen kroner på enklere utfylling av skjemaer? spurte Kjørven da hun snakket til forsamlingen under utdelingen av Stockmanns hammer-prisen. 

På Dagsnytt 18 avviste hun Tungs forsikring om at «ingen skal stå alene».

–  Ingen tiltak går inn for å hjelpe ofrene som blir utsatt for ID-tyveri. De har ingen steder å henvende seg, de får ingen hjelp og ikke rettshjelp, heller ingen robust regulering av tapsrisikoen, sa hun der.  

Tvilsom forsikring fra Tung

Er det virkelig ingen tiltak for å hjelpe ofre for ID-tyveri?

Jeg spurte statsråden om det finnes lovverk og tiltak som løfter ansvaret for å reparere skaden fra ofre for ID-tyveri, og i så fall hva da.

Hun svarer at regjeringen jobber på flere fronter for å bekjempe digital svindel: både innen justis- og strafferetten, ved å utvikle sikre digitale løsninger fra starten av, gjennom målrettede anti-svindeltiltak – slik som samarbeidet mellom Nkom, Økokrim og teleoperatører mot telefonsvindel – og ikke minst ved å styrke befolkningens kompetanse generelt.

Men hva da hvis skaden likevel skjer? Jeg øyner ingen oppfyllelse av Karianne Tungs forsikring om at ingen som blir utsatt for ID-tyveri skal stå alene. 

– Det finnes ingen enkel løsning på digital svindel. Selv om folk flest må være bevisste og ta forholdsregler, kan vi ikke legge ansvaret for å unngå svindel på ofrene selv. Det er de store teknologiselskapene, finansnæringen, mobilselskapene og offentlige myndigheter som må ta hovedansvaret for å unngå at folk blir svindlet, skriver Tung videre.

Men gjør de det? Ikke hvis Marte Eidsand Kjørven har rett. 

Og ingen offentlig instans kom løpende for å hjelpe Nourozi ut av knipa. Tvert imot krevde staten hundretusener av offeret. Bare innsatsen til en frivillig organisasjon klarte å overtale den til å droppe kravet. Og det er vel ikke hva Karianne Tung forsikret om?

Det er da jeg går fra å trekke på skuldrene til å bli skuggeredd. 

Og det bør vi alle være. ID-tyveri og -svindel rammer ikke bare innvandrere og eldre med dårlig IT-kompetanse.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.