Nato har verken aktivert eller iverksatt artikkel 4

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Det snakkes i flere aviser og ulike kanaler om at Nato har «aktivert» artikkel 4 etter at de russiske dronene landet i Polen på onsdag. Andre steder leser jeg at Polen har bedt Nato om å «iverksette» artikkel 4. «Vedtatt» har også blitt brukt. Alle disse formuleringene er unøyaktige og misvisende.

Nato-traktaten, eller The North Atlantic Treaty som den offisielt heter, er et befriende kort dokument. Den består av 14 artikler fordelt på bare to sider.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Artikkel 1 og 2 understreker at partene i traktaten skal løse konflikter på fredelig vis i tråd med FN-pakten og avstå fra trusler eller bruk av makt. Samtidig skal de styrke sine demokratiske institusjoner, fremme stabilitet og velferd, unngå økonomiske konflikter og legge til rette for samarbeid. Målet er å bygge varig fred og sikre både internasjonal rettferdighet og gode relasjoner mellom statene. 

Les også på Altinget: Høyre med fregatt-advarsel: – Må ikke ende opp med at Norge får mange forskjellige helikoptertyper

Rett til å be om konsultasjoner

Artikkel 3, 4 og 5 henger på mange måter sammen. I artikkel 3 forplikter alle medlemsland seg til å bygge opp og vedlikeholde et sterkt forsvar, både alene og sammen, for å kunne stå imot angrep. Det holder altså ikke å melde seg inn i Nato og tenke at andre tar seg av sikkerheten. Medlemslandene skal både bygge opp eget forsvar og totalforsvar, og kunne bidra med styrker til alliansens kollektive forsvar. 

Det sier seg selv at det er alvor når et land ber om artikkel 4-konsultasjoner.

Så kommer artikkel 4, som gir ethvert medlemsland rett til å be om konsultasjoner mellom de allierte dersom de mener at deres territorielle integritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet. 

Dette er ikke noe som skal «aktiveres» eller «iverksettes», men en rett til å be om konsultasjoner. I praksis skjer dette ved at ett eller flere medlemsland sender et brev til generalsekretæren, som deretter kaller sammen Natos råd. I slike møter legger landet eller landene som har bedt om konsultasjoner frem sine bekymringer, og situasjonen diskuteres mellom de allierte.

Gjennom alliansens 76-årige historie har dette skjedd åtte ganger. Tyrkia har bedt om konsultasjoner fem ganger, alle ganger knyttet til utfordringer i Irak og Syria. Polen ba om konsultasjoner i 2014, etter Russlands angrep på Krim og Øst-Ukraina. Den 24. februar 2022, da Russland gikk til fullskala-angrep på Ukraina, ba åtte land om konsultasjoner. Den åttende gangen skjedde på onsdag, etter at Russland sendte droner inn på polsk territorium. Når det skjer så sjelden, sier det seg selv at det er alvor når et land ber om artikkel 4-konsultasjoner.

Etter artikkel 4 kommer artikkel 5 om det kollektive forsvaret. Den forplikter alle allierte til å komme til unnsetning dersom ett land blir angrepet. En for alle – alle for en. Det er viktig å merke seg at forpliktelsen gjelder støtte, men at formen på denne støtten ikke er fastsatt i traktaten. 

Les også på Altinget: Forsvarsredaktør: Russland tester Nato-landenes røde linje når de sender droner over den polske grensen

Det er angrepet som utløser forpliktelsen

Det er derfor ikke korrekt å si at artikkel 4 eller artikkel 5 blir «aktivert» eller «iverksatt». Dette er traktatfestede rettigheter og forpliktelser som eksisterer hele tiden. Hva som blir besluttet i den enkelte situasjon, avgjøres av de allierte i fellesskap. Konsultasjonene i Natos råd er hemmeligstemplede, og det er ikke gitt at alt som diskuteres blir kjent for offentligheten. 

I Nato tas alle avgjørelser ved konsensus – ikke ved at alle må si ja, men ved at ingen kan si nei.

Rekkefølgen på artiklene i Atlanterhavspakten er langt fra tilfeldig, den er faktisk genial. I artikkel 3 forplikter medlemslandene seg til å ha et robust forsvar, både for å kunne forsvare seg selv og for å bidra til alliansens kollektive forsvar. Blir et land utsatt for press eller alvorlige hendelser, kan det etter artikkel 4 be om rådslagning og forhandlinger i Natos råd. Og dersom et land blir angrepet, beskriver artikkel 5 den gjensidige forpliktelsen: alle allierte skal komme til unnsetning og delta i forsvaret av landet. Og det er selve angrepet som utløser forpliktelsen, dette trenger verken å iverksettes eller aktiveres.

Det er for øvrig i traktatens artikkel 10 det står at de allierte kan, ved enstemmig beslutning, invitere enhver annen europeisk stat til å tiltre traktaten. Altså bli Nato-alliert. Dette er artikkelen som ofte omtales som «the open door policy», som har vært det formelle grunnlaget for at Nato har vokst fra 12 medlemsland i starten, til 32 i dag. Her finner vi også grunnlaget for konsensusmekanismen i Nato, altså enstemmige beslutninger. I Nato tas alle avgjørelser ved konsensus – ikke ved at alle må si ja, men ved at ingen kan si nei.

Til slutt en liten fun fact: Den originale traktaten oppbevares i Nasjonalarkivet i Washington, DC, og har bare én gang forlatt USA. Det skjedde under Natos 75-års jubileum i april 2024. Det måtte altså en nordmann på toppen av Nato for å få traktaten til Natos hovedkvarter, om så bare for en dag. 

Les også på Altinget: Regjeringen vil hjelpe våpenselskaper mer med storsalg

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.