KRONIKK

Nato bør øke tilstedeværelsen på Grønland

Trump har delvis rett i sin situasjonsforståelse av Arktis. Dessverre for den vestlige verden har han feil løsning.

Dersom problemet er de amerikanske kostnadene ved å sikre Grønland, kan løsningen være europeiske Nato-baser på Grønland, skriver Skjønberg.
Publisert

USA trenger ikke å eie Grønland for å sikre sin nasjonale sikkerhet. Problemet Trump peker på kan løses innen Nato, uten å bryte med allierte eller undergrave suverenitet.

Trump-rådgiver Stephen Miller sier at Danmark ikke kan beholde Grønland fordi de ikke evner å kontrollere øyen militært. Han hevder det er urettferdig at USA betaler regningen for Grønlands forsvar uten å eie landet. 

I sin tale i Davos gjentok Trump dette resonnementet, og hevdet at eierskap er psykologisk viktig for at USA skal forsvare Grønland og investere i forsvarssystemet Golden Dome. Han påstår Nato skylder USA å eie øyen, men sier at han ikke vil bruke militær makt for å oppnå dette.

Dersom problemet er de amerikanske kostnadene ved å sikre Grønland, kan løsningen være europeiske Nato-baser på Grønland. En slik tilstedeværelse vil kunne løse flere problemer. 

Les også: – Miller er en veldig skummel fyr

Stephen Miller er visestabssjef og Homeland Security-rådgiver for Trump.

Det har nå blitt sendt militært personell til Grønland fra en rekke europeiske land. Personellet har ironisk nok reist for å sende et signal til USA. Dette er riktig nok ikke tropper som er ment å forsvare Grønland militært, men kan likevel bli startskuddet for flere Nato-styrker på Grønland og i Arktis. Det er klokt.

Trump har delvis rett i sin situasjonsforståelse av Arktis. Dessverre for den vestlige verden har han feil løsning.

Det sirkulerer ikke kinesiske og russiske krigsskip rundt Grønland. Men trafikken i Arktis vil trolig øke i tiden fremover, i takt med issmeltingen. Kina har beskrevet ruten via Arktis som en ny silkerute, som i betydelig grad korter ned reiseveien til Europa.

I løpet av det siste tiåret har Kina forsøkt å investere i grønlandske flyplasser, en forlatt marinestasjon og en satellittstasjon, men har blitt stanset av USA via Danmark. Kina har også forsøkt å skaffe tilgang til gruver for mineralutvinning på Grønland.

Issmeltingen i Arktis gjør øyens plassering enda mer strategisk i et økonomisk og sikkerhetspolitisk perspektiv. En viktig årsak er Grønlands store forekomster av sjeldne jordarter og mineraler. Dette er ressurser som er essensielle for det grønne skiftet, men også for alt fra mikrochipper til militærfly. Kina har allerede enorm dominans over slike ressurser på verdensbasis, og kontroll over grønlandsk gruvedrift ville ytterligere forsterket dette. 

For USA representerer Grønland derfor ikke bare kontroll over et område som får større økonomisk og sikkerhetspolitisk betydning i tiden som kommer, men også mindre avhengighet av Kina på ressurser som både er av økonomisk og sikkerhetspolitisk karakter.

Trumps argumenter om at USA må ha Grønland på grunn av nasjonal sikkerhet er brutt ned, for USA kan bygge ut sitt militære nærvær på øyen nærmest etter eget ønske, skriver Skjønberg. Her fra

Men USA trenger ikke å eie Grønland for å sikre denne kontrollen. Faktisk har de den allerede.

USA kan kreve utvidet kontroll over sjeldne mineraler, og derved sikre mindre avhengighet av Kina og at Kina aldri får tilgang til mineralene på Grønland. De kan kreve økt militær tilstedeværelse med flere baser, hypermoderne militært utstyr, og tusenvis av styrker utplassert på øyen. Og de vil få det, som en del av Natos forsvar mot Kina og Russland. 

Trumps argumenter om at USA må ha Grønland på grunn av nasjonal sikkerhet er brutt ned, for USA kan bygge ut sitt militære nærvær på øyen nærmest etter eget ønske. Heller ikke økonomisk henger det på greip, all den tid USA kan utvide gruvedriften, gjerne som kompensasjon for sikkerheten de står for. 

Argumentasjonen fra Miller om at det er urettferdig at USA må ha ansvar for Grønlands militære sikkerhet kan løses av at europeiske Nato-styrker øker sin tilstedeværelse. Da lettes USA fra byrden, og sikkerheten på Grønland kan styrkes.

Danske skip patruljerer i farvannet rundt Grønland.

Dersom Trump avviser både Nato-løsninger og økt amerikansk nærvær uten eierskap, kan Grønland-kravet vanskelig forklares utelukkende med sikkerhetshensyn.

I så tilfelle settes Nato på prøve først og fremst på grunn av Trumps forfengelighet, ikke sikkerhetsbehov. Dersom USA kan presse en Nato-alliert til å avstå territorium, undergraves hele alliansens idé. Det har ikke USA råd til, det vil svekke alle Nato-land, og utvilsomt føre til et brudd mellom USA og resten av Nato.

For resten av Nato gir det prinsipielt mening å stå opp for dansk og grønlandsk suverenitet, og gjerne utplassere større styrker på øyen. Det handler om å beskytte små staters rett til selvstyre, er sikkerhetspolitisk viktig for å sikre Arktis ytterligere, og viktig for Europa å stå opp mot amerikansk aggresjon og sikre at Grønland forblir dansk og europeisk territorium.

Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen ved Natos hovedkvarter i Brussel mandag.

Løsningen på sikkerhetsspørsmålet rundt Grønland kan for USA være å bygge flere baser og utplassere mer personell. Dersom de ikke ønsker dette, fordi de ikke vil gjøre denne type investeringer i et område de ikke eier, kan Nato fylle rollen. Både Grønland og Nato som helhet vil være tjent med at Nato-styrker fra ulike land kan dele på forsvaret av Grønland, og på denne måten få utvidet trening og erfaring i Arktis.

Danmark alene kan ikke forsvare Grønland. Det kan Nato. Nettopp derfor trenger USA ikke å eie øyen for å sikre sin egen sikkerhet, men de risikerer å undergrave alliansen dersom de forsøker å gjøre det.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.