Når venstresiden skygger unna, regjerer høyresiden i krimdebatten

Knapt noe kjennetegner 2025 mer. Uroen rundt økende vold, gjerne drevet av organisert narkotika- og vinningskriminalitet, har tiltatt gjennom året. 

Grunnen er realiteten.

Voldskriminaliteten blant unge øker. Tilstedeværelsen av utenlandske kriminelle nettverk i Norge øker. Volden og truslene fremstår som tiltagende grove.

Likevel velger regjeringen å legge frem et statsbudsjett for 2026 som øker overføringen er til politiet med langt mindre enn gjennomsnittet de siste årene. De satser altså forholdsmessig mindre på et styrket politiet nå enn de fire foregående årene.

2025

«Voldslovbrudd blant barn og unge under 18 år har økt de siste årene. Over 80 prosent av gjerningspersonene er gutter, og de fleste anmeldelser gjelder kroppskrenkelser og trusler. 

Økt anmeldelsestilbøyelighet eller endringer i fortolkningen av hva som kan anses som voldslovbrudd, fører trolig til flere anmeldelser. Samtidig rapporteres det også om en taushetskultur blant ungdom der mange er redde for å anmelde lovbrudd eller vitne av frykt for represalier».

Slik lød det i Politiets trusselvurdering 2025 fra 5. fra februar i år.

13. februar gikk politiinspektør Grete Lien Metlid ut med en alvorlig bekymring.

«2025 har startet med flere alvorlige drapsforsøk – flere av disse med skytevåpen. I vårt arbeid mot kriminelle nettverk er det ekstra viktig å avverge voldshendelser og ta ned konflikter», uttalte Metlid i en pressemelding.

Det skulle bare bli verre. Ta bare høsten så langt, med en samling hendelser på Østlandet som har fått politidirektør Håkon Skulstad til å beskrive tilstandene som, ikke svenske, men «mafialignende».

For det er ikke greit med bortføring, granatangrep og skyting. Det er ikke greit at gutter ned i 12-årsalderen knyttes til angrep. Det er ikke greit at en ung mann blir bortført til Danmark med taxi eller at en frisørsalong på Bislett blir angrepet med granater. Det er ikke greit at det avfyres skudd utenfor en bolig i Sarpsborg. Det er ikke greit at tenåringer angriper et serveringssted i Strømmen med granat.

Vi kan ikke forebygge bort noe som allerede har skjedd.

Det er ikke greit at samfunnet blir mer utrygt, at barn blir lokket og presset og truet til kriminalitet. Og det er ikke greit at utenlandske bander får fotfeste i Norge.

Ingen mener det er greit. Men hva gjør vi?

Forebygging

Venstresiden i norsk politikk har tre svar. Det er de samme tre samme som de alltid har. Forebygging, forebygging og forebygging. For kriminalitet blant unge bunner i fattigdom og utenforskap.

Det er mulig å diskutere om trangboddhet og mangebarnsfamilier i seg selv skaper kriminalitet, men det er åpenbart at utenforskap gjør det. I så måte er forebyggingsarbeidet helt avgjørende. Vi må styrke innsatsen, og vi må styrke kvaliteten. 

Men vi trenger også mer akutte tiltak.

For vi kan ikke forebygge bort noe som allerede har skjedd.

Regjeringen Støre har igangsatt arbeidet med såkalt hurtigspor for å korte ned tiden mellom hendelse og reaksjon for ungdom som har begått lovbrudd, særlig vold og gjengkriminalitet. I statsbudsjettet for 2026 er 44,6 millioner kroner satt av til dette arbeidet.

Men den samlede styrkingen av politiet i kroner over statsbudsjettet er på marginale 196 millioner kroner. Godt under to prosent opp fra inneværende år. 

Venstresiden vil ikke snakke om hardere straffer, de vil ikke snakke om kriminelle utlendinger, de vil ikke snakke om gettoisering.

Jeg forstår motviljen, men de må kunne ta debattene.

Altså:

Det er ikke noen god idé å straffe unge hardere. Men kanskje å gjøre reaksjonen bedre? 

Det er ikke noen god idé å skape omtrent lik-tegn mellom «utlendinger» og kriminelle. Men det må gå an å diskutere enda kjappere deportasjoner av kriminelle som ikke er norske statsborgere.

Det er ikke noen god idé å snakke om gettoisering som en anklage mot grupper i samfunnet. Men det er lurt å lage et samfunn hvor folk med ulike bakgrunner vil og kan bo og leve sammen.

Overlater debatten til høyresiden

Det vi uansett trenger aller mest akkurat nå, er at politiet har nok ressurser til å etterforske, avdekke og prosessere kriminalitet, at domstolene har nok ressurser til å behandle sakene og at kriminalomsorgen har nok ressurser til å gjennomføre straffereaksjoner. 

Da behøves mye mer ressurser, spesielt til politiet.

Og så er vi nødt til å ha en åpen og konstruktiv debatt om det akutte problemet vi står i akkurat nå. 

Da kan ikke venstresiden melde seg ut og overlate hele podiet til høyresiden.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.