Når trygghet blir viktigere enn pris

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

De siste årene har flere hendelser synliggjort hvor sårbar verdensøkonomien er. Pandemien avdekket skjørheten i globale forsyningskjeder. Krigen i Ukraina viste Europas energiavhengighet. Og den siste tids uro i Midtøsten illustrerer hvor avhengig verdenshandelen er av noen få kritiske transportårer.

Dette har satt i gang en tydelig omstilling hos både selskaper og myndigheter. Verdikjedene bygges om med større vekt på robusthet. Det innebærer flere leverandører, mer lager og produksjon nærmere sluttmarkedene. Tiltak som reduserer risiko, men som også øker kostnadene.

Tidligere har globaliseringen blitt stadig mer effektiv. Produksjon flyttes dit det er billigst, verdikjeder splittes på tvers av land, og flere varer og tjenester krysser grenser. Global handel som andel av BNP er et mål på hvor mye økonomisk aktivitet som faktisk krysser landegrenser.

Etter å ha steget kraftig frem mot finanskrisen, har nivået siden stagnert. Det tyder på at verdikjedene i mindre grad optimaliseres på tvers av land enn tidligere.

Det samme bildet ser vi i investeringene. Ifølge FNs handels- og utviklingsorgan (UNCTAD) har globale utenlandsinvesteringer falt fra rundt 2000 milliarder dollar i 2015 til om lag 1300 milliarder i 2023. Det tyder på at færre nye, globale verdikjeder bygges.

Dette betyr ikke nødvendigvis mindre handel, investeringer eller forbruk. Men en større del av aktiviteten skjer nærmere hjemmemarkedene. Det innebærer også at investeringer i større grad skjer regionalt. Det ser vi allerede tegn til i Europa, hvor investeringene i energi, infrastruktur og industri har økt, drevet av både sikkerhetshensyn og politiske prioriteringer. Når verdikjeder kortes ned og kapasitet bygges nærmere sluttmarkedene, flyttes også kapitalen etter.

Trenden er ikke ny, men har vært synlig over tid. Likevel er den høyst relevant i dagens geopolitiske landskap, der utviklingen forsterkes hver gang usikkerheten øker. Og usikkerhet har det ikke vært manko på den siste tiden.

Men hva skjer når optimalisering ikke lenger er hovedmålet? Konkurransebildet endres. Selskaper som er bygget for maksimal effektivitet, med lange, globale og kostnadsoptimaliserte verdikjeder, kan få et svakere utgangspunkt. Samtidig kan selskaper med kortere, mer kontrollerte og regionalt forankrede verdikjeder få en fordel.

En av de viktigste driverne for lave kostnader og stabile marginer de siste 30 årene har vært stadig mer effektive globale verdikjeder. Den er nå i ferd med å svekkes. For nordiske selskaper kan det samtidig gi et bedre utgangspunkt enn tidligere. Mange opererer under stabile regulatoriske rammer, med høy grad av transparens og nærhet til europeiske sluttmarkeder. Det gir bedre kontroll over verdikjedene og kortere avstand til kundene. 

Samtidig er mange sterke innenfor smale nisjer, med globale markedsposisjoner bygget over tid gjennom betydelige investeringer i forskning og utvikling. Det har ikke nødvendigvis vært en konkurransefordel i en verden der lavest mulig kostnad har vært viktigst. Men når robusthet får en pris, kan det være nettopp disse egenskapene som verdsettes høyere.

Globaliseringens første fase handlet om å gjøre verden billigere. Den neste handler i større grad om å gjøre den tryggere. Og det har en kostnad.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.