Når trygghet blir styringsspråket i norsk toppolitikk

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

De siste ukene har Støre brukt trygghet som ramme for å forklare hvordan Norge skal styres i en urolig verden. 10. mars skrev han på Facebook at «uroen vi opplever i dag er det største alvoret foran en budsjettkonferanse jeg har vært med på», med krigen i Ukraina og Midtøsten som bakteppe.

I samme spor skrev han at regjeringen skal «trygge norsk økonomi i en tid med en verdensøkonomi i stor turbulens». Tre dager senere koblet han alliansesamarbeidet direkte til trygghet og sikkerhet: «Det er viktigere enn noen gang at vi samarbeider tett med våre allierte om vår felles sikkerhet.»

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Dette er ikke bare gjentakelser. Det peker mot noe større. Trygghet er i ferd med å bli et kjerneord i styringsspråket i norsk toppolitikk. Det betyr ikke bare at ordet går igjen. Det betyr at svært ulike konflikter oversettes til ett overordnet spørsmål om ansvarlig ledelse, troverdighet og politisk kontroll. 

Les også på Altinget: Brukte Stortings-epost til å opprette konto på Foodora: – En viktig vekker

Fra uro til mandat

I talen til Arbeiderpartiets landsstyre 16. mars åpnet Støre ikke med budsjett, reform eller angrep på opposisjonen. Han åpnet med uro. Han viste til 21 år gamle Katarina Lyngs frykt for fremtiden og for krig, og gjorde denne uroen til inngangen til et større politisk resonnement. Det er et viktig kommunikativt grep. Frykt blir ikke bare beskrevet som en samfunnstilstand. Den blir gjort til et politisk mandat. I samme tale går trygghet igjen som løfte for landet, fremtiden, økonomien, og helsen.

Som politisk kommunikasjon er dette presist. I en tid preget av vedvarende uro holder det ikke for en statsminister å informere. Han må også fortolke. Han må lese stemningen, sette ord på den, og gi uroen en form som virker politisk styrbar. Det er nettopp det Støre gjør når han lar talen gli fra Ukraina og Midtøsten til strømpris, boligbygging, skole, helse og hverdagsøkonomi.

Sakene er ulike, men den politiske jobben er den samme: å gjøre uro håndterlig og ledelse tydelig. 

Det nye er at dette språket ikke lenger stopper ved forsvars- og utenrikspolitikken. 

Trygghet binder sammen krig og hverdag

Det er her trygghet blir mer enn et forsøk på å berolige. Ordet fungerer som en bro mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk, mellom beredskap og velferd, og mellom store konflikter ute og små bekymringer hjemme. I årets landsstyretale sier Støre at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Derfra går han rett over til å love «trygghet for landet» og «trygghet for fremtiden». Trygghet blir dermed ikke bare et løfte. Det blir en politisk oversettelsesmekanisme: en måte å gjøre en fragmentert virkelighet styrbar på.

Dette er heller ikke løsrevet fra Arbeiderpartiets sikkerhetspolitiske linje. Partiet er tydelig i sin støtte til fortsatt Nato-samarbeid, og beskriver Nato som et ankerfeste i norsk sikkerhetspolitikk innenfor den overordnede rammen av FN. Når Støre 13. mars skriver at Norge må samarbeide tett med allierte om «vår felles sikkerhet», ligger han tett på partiets etablerte sikkerhetsspråk. Det nye er at dette språket ikke lenger stopper ved forsvars- og utenrikspolitikken. Det glir over i økonomi, hverdagsstyring og innenrikspolitikk. 

Les også på Altinget: Støre har snudd siden desember – vil foreslå mer penger til langtidsplanen

Når plattformpolitikk blir trygghetspolitikk

Det mest interessante grepet i landsstyretalen kommer kanskje et annet sted. Der kobler Støre 15-årsgrense i sosiale medier til «tek-milliardærenes avhengighetsskapende algoritmer», og like etter viser han til utvidet skjenketid under fotball-VM som et praktisk svar i folks hverdag. Ved første øyekast kan dette se ut som politikk i alle retninger. Kommunikativt henger det likevel sammen. Begge deler presenteres som uttrykk for en stat som skal beskytte, prioritere, og gjøre hverdagen mer håndterlig.

Det er også her plattformperspektivet blir avgjørende. Medietilsynets rapport Fanget i feeden, publisert 20. februar, viser at 51 prosent av ni- og tiåringer og 74 prosent av elleve- og tolvåringer bruker sosiale medier, til tross for dagens 13-årsgrense i plattformenes vilkår. For 13- og 14-åringer er andelen 98 prosent. En oppfølgingssak fra 26. februar viser samtidig at designgrep i appene bidrar til hyppig og omfattende bruk, at tjenestene brukes gjennom hele døgnet, og at nesten én av tre unge oppgir at bruken går utover søvnen.

Når regjeringen gjør skjermbruk og plattformregulering til en del av trygghetsfortellingen, er det derfor ikke et sidespor. Sosiale medier går fra å være teknologipolitikk i smal forstand til å bli en del av statens språk om beskyttelse, trygghet og samfunnsansvar. 

Det er politisk smart. Men det har også en kostnad.

Hva går tapt når trygghet blir svaret på alt?

Det er politisk smart. Men det har også en kostnad. Når trygghet blir den overordnede rammen for nesten alt, blir ethvert brudd i tryggheten lettere tolket som en ny krise. Samtidig skjer det noe med konfliktens språk. Uenighet tones ned til fordel for styring. Ideologiske skillelinjer oversettes til ansvar, prioritering og troverdighet. Politiske valg fremstår mindre som konkurrerende samfunnsprosjekter og mer som ulike grader av trygg eller utrygg ledelse.

Det er derfor denne kommunikasjonen er verdt å følge tett. Den sier noe om hvilken type lederskap som belønnes i en tid der kriser ikke lenger fremstår som korte unntak, men som varig bakgrunnsstøy. Og den reiser spørsmål som er større enn Arbeiderpartiets politikk og Støres måte å kommunisere på: Hvor mye av politikken skal oversettes til trygghetsløfter? Hvor demokratisk presist begrunnes plattformregulering når den trekkes inn i et bredt språk om beskyttelse? Og hva skjer med den åpne politiske konflikten når stadig flere saker presenteres som spørsmål om styring fremfor samfunnsvalg?

Når trygghet blir politikkens fellesspråk, blir uenighet lettere behandlet som et styringsproblem enn som et demokratisk valg.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.