Når retten til trygg abort utfordres

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Nylig var jeg i Malawi. Der kjemper unge jenter for retten til å ta abort etter voldtekt og incest. Saken ble nylig aktualisert da en 14 år gammel jente ble voldtatt og tok saken til rettssystemet. Temaet er dypt betent, men realiteten er brutal: Når trygge helsetjenester mangler, rammes unge jenter hardest.

Denne saken illustrerer et større problem: Mange jenter i verden mangler tilgang til nødvendig helsehjelp.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

En historisk dom i Malawis lagmannsrett har nylig slått fast at landets strenge reguleringer for abort er for rigide, og påla myndighetene å styrke retningslinjene for å sikre tilgang til trygg abort i tråd med både nasjonale og internasjonale menneskerettighetsstandarder. Dommen blir sett som et viktig skritt for å styrke kvinners og jenters rettigheter i et land med en av de strengeste abortlovgivningene i Afrika. 

Les også på Altinget: Det finnes ingen provoserte aborter som er trygge for fosteret

Totalforbud fjerner ikke aborter

Eksemplet fra Malawi viser at abort aldri bare er et juridisk spørsmål – det handler om etiske valg, og om liv og helse. Abortdebatten må alltid preges av et etisk alvor. En abort berører to parter, og spørsmålet om når retten til liv begynner, er en av de dypeste moralske uenighetene i vår kultur. Abort er ikke et enkelt valg – det er en vanskelig utvei i krevende situasjoner.

Samtidig må vi erkjenne at kvinners rett til helsehjelp varierer dramatisk avhengig av hvor i verden de er født. Mens noen tar grunnleggende helsetjenester for gitt, ser vi i andre land at rettigheter som har vært kjempet frem gjennom tiår, nå strammes inn eller fjernes. 

Historien viser at rettigheter kan svekkes dersom de ikke aktivt forsvares.

Da jeg møtte parlamentarikere i Malawi, beskrev de presset de opplever: Skal de orientere seg mot land som har styrket kvinners rett til helsehjelp – eller mot utviklingen i deler av USA og Europa, hvor tilgangen begrenses?

Erfaringene fra land med svært restriktiv lovgivning viser at totalforbud ikke fjerner aborter. De gjør dem farligere. Når kvinner tvinges til illegale inngrep eller nektes nødvendig medisinsk hjelp ved komplikasjoner, setter livet deres på spill. I den forstand handler «trygg abort» om medisinsk trygghet for kvinnen, ikke om å bagatellisere det etiske dilemmaet.

Balanse

Samtidig reiser disse erfaringene et prinsipielt spørsmål: Hvordan kan internasjonale anbefalinger eller midler brukes uten å undergrave nasjonalt demokrati? Etiske spørsmål og helselovgivning bør i utgangspunktet avgjøres nasjonalt, av demokratisk valgte organer. Samtidig må vi våge å si at grunnleggende rettigheter ikke er irreversible. Historien viser at rettigheter kan svekkes dersom de ikke aktivt forsvares.

Det er mulig å holde to tanker i hodet samtidig: å anerkjenne det etiske alvoret, og å erkjenne at politikk også må beskytte kvinners liv og helse i praksis.

Det er denne balansen, ikke forenklede slagord, som best ivaretar både menneskeverdet og friheten. 

Les også på Altinget: Andelen søringer i Helse Nord-styrene øker: – Billigere å fly Oslo–Tromsø enn i Nord-Norge

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.