Når reglene ikke lenger gjelder

Krigen som ble utløst av Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 har gradvis tatt en ny form. I løpet av de siste ukene har Israel gjennomført en serie angrep mot iranske mål, og nå har også USA sluttet seg til. 

Det er et skifte med betydning langt utover regionen: Konflikten har utviklet seg til å bli en åpen kraftmåling mellom stater, og samtidig også en test på hvor mye av folkeretten som fremdeles gjelder.

Statsminister Benjamin Netanyahu presenterer offensiven som en eksistensiell kamp, ikke bare for Israel, men for «den vestlige sivilisasjonen». Han hevder at Israel tar belastningen på vegne av oss alle, og ber om politisk dekning deretter. 

Når Washington nå bidrar militært, fremstår nettopp denne fortellingen som bærende: Hvis Israel kjemper for Vesten, er det vanskelig for Vesten å si nei.

Når USA velger bomber fremfor forhandlinger, blir det liten plass igjen til megling.

Med Donald Trump tilbake i Det hvite hus er avstanden mellom israelske ønsker og amerikansk vilje blitt tilsynelatende liten. 

Tidligere administrasjoner veide støtte opp mot behovet for å holde konflikten under kontroll. Nå veier støtten tyngst, og det å vise militære muskler fremstår som den viktigste kommunikasjonsformen. 

Den amerikanske deltakelsen i angrepene mot Iran viser at bremseklossene er tatt av. Dermed reduseres også handlingsrommet til andre aktører som har satset på diplomati. Når USA velger bomber fremfor forhandlinger, blir det liten plass igjen til megling.

Når definisjonskampen ikke får konsekvenser – ingen eksportstans, ingen sanksjoner som virkelig biter – blir den et signal om at også fremtidige regelbrudd kan passere.

Denne utviklingen inntreffer mens Gaza fortsatt ligger i ruiner. 

Mange stater og internasjonale organisasjoner kaller ødeleggelsene et folkemord. Diskusjonen om hvorvidt definisjonen er oppfylt opptar stadig mer spalteplass, men fremstår til slutt som en slags juridisk øvelse: 

Alle ser, hører og merker at det som skjer er dypt umoralsk og menneskelig uforsvarlig. 

Når definisjonskampen ikke får konsekvenser – ingen eksportstans, ingen sanksjoner som virkelig biter – blir den et signal om at også fremtidige regelbrudd kan passere. Det er selve fraværet av reaksjon som åpner døren for neste overskridelse.

Innad i Israel er unntakstilstanden blitt dagligliv. Under krise vokser de mest kompromissløse kreftene. Partiene til Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, som tidligere ble regnet som randfenomener, setter nå rammer for politikken. 

Når sikkerhet defineres som altoverskyggende, får moderate stemmer liten plass. Den politiske hverdagen skyves et hakk til høyre for hver uke konflikten fortsetter.

Risikoen for et regionalt brannpunkt øker hver gang rakettalarmen går i Tel Aviv, eller nye mål rammes i Iran.

Samtidig ser Iran en mulighet til å styrke egen stilling gjennom motstand mot både Israel og USA. Hizbollah truer fra nord, Houthi-militsen angriper skip i Rødehavet, og Teheran selv lover hevn. Risikoen for et regionalt brannpunkt øker hver gang rakettalarmen går i Tel Aviv, eller nye mål rammes i Iran.

Det vi nå ser utfolde seg, er resultatet av en langvarig uthuling av normer uten tilstrekkelige konsekvenser. Når grove folkerettsbrudd ikke møtes med mer enn bekymring og diplomatiske formuleringer, endres terskelen for hva som anses som akseptabelt. 

Det som tidligere var utenkelig, glir gradvis inn i det mulige – og etter hvert i det normale. Angrep på sivile mål, ødeleggelse av samfunnsstruktur og bombing av naboland skjer i full offentlighet, uten at de ansvarlige isoleres eller stanses.

I denne utviklingen blir barna i Gaza et uunngåelig moralsk referansepunkt. Ikke bare fordi lidelsen deres er massiv og konkret, men fordi deres situasjon speiler verdenssamfunnets unnlatelser. 

Barna minner oss om hva som står på spill når retten ikke håndheves, og når hensynet til makt trumfer hensynet til liv. Deres hverdag viser konsekvensene av politiske valg og fravær av handling, og hvor langt vi er kommet fra forestillingen om at noen normer er universelle og ufravikelige.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.