KRONIKK

Når krig og uro merkes på kroppen – også her hjemme

Krig og uro er ikke bare storpolitikk langt borte. Det påvirker også hverdagsliv, helse og trygghet her hjemme – samtidig som angrep på helsehjelp i konfliktområder truer grunnleggende prinsipper for medisin og menneskeverd.

Bildet av den fødende kvinnen i Mariupol gikk verden over i 2022. Kvinnen døde etter russiske angrep på sykehuset der hun skulle føde. I 2024 ble det registrert 3623 angrep på og hindringer mot helsehjelp i konflikt, skriver president i Den norske legeforeningn, Anne-Karin Rime.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Påsken er for mange en tid for stillhet, ettertanke og håp. En tid der vi stanser opp og vender blikket mot det som bærer et samfunn når så mye rundt oss er uvisst – tillit, ansvar og vern om menneskeverdet.

I år kjennes uroen ikke bare fjern. Den er også nær.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Krigen i Ukraina preger fortsatt Europa. Gaza er rammet av en dyp humanitær katastrofe, og utviklingen i Iran bidrar til økt uro og usikkerhet. Når flere alvorlige konflikter og kriser pågår samtidig, øker også usikkerheten her hjemme – politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig.

Fra geopolitisk uro til uro i hverdagen

Det som skjer ute i verden, får også konsekvenser her hjemme. Økte priser, større økonomisk usikkerhet og en mer uforutsigbar hverdag gjør at mange kjenner på en vedvarende uro. For noen handler det om å få endene til å møtes. For andre om frykt for hva som kommer videre. 

Dette er ikke bare et spørsmål om økonomi. Det griper også direkte inn i menneskers helse. 

Utrygghet og økonomisk press påvirker både fysisk og psykisk helse. Over tid merkes det også i helsetjenesten.

Utrygghet og økonomisk press påvirker både fysisk og psykisk helse. Det øker stresset, svekker livskvaliteten og rammer hardest dem som allerede står svakest. Over tid merkes det også i helsetjenesten. 

En god helsetjeneste skapes ikke av helsetjenesten alene. Den hviler på stabile samfunn, tillit og samarbeid. Moderne medisin forutsetter tilgang på legemidler, medisinsk utstyr og kunnskap som deles på tvers av landegrenser.

Pandemien viste hvor raskt slike forutsetninger kan svikte. Krigene og uroen i verden gjør denne sårbarheten enda tydeligere.

Når verden blir mer urolig, blir også grunnlaget for en trygg og velfungerende helsetjeneste mer sårbart.

Når makt trumfer rett

Det finnes en utvikling som er enda mer alvorlig. I konflikt etter konflikt angripes helsepersonell og helseinstitusjoner. Sykehus bombes. Ambulanser stanses. Pasienter nektes behandling. I 2024 ble det registrert 3623 angrep på og hindringer mot helsehjelp i konflikt. Det er det høyeste tallet som er dokumentert. Ingenting tyder på at den alvorlige utviklingen har snudd.

Dette bryter med et grunnleggende prinsipp: at helsehjelp skal gis etter behov, uavhengig av konflikt, politikk eller makt.

Når slike grenser brytes ned, rammes ikke bare dem som står midt i konflikten. Det skaper også større utrygghet for helsepersonell som arbeider i krigssoner – ofte med eget liv som innsats. 

Vi er et lite land i en stor og stadig mer urolig verden. Derfor er vi avhengige av at internasjonale regler gjelder for alle, også når de utfordres. At institusjoner virker, at samarbeid består, og at rett går foran makt.

Nettopp når uroen øker, må vi holde fast ved disse prinsippene. Et samfunn der makt trumfer rett, er ikke bare mer uforutsigbart. Det er også mindre trygt for den enkelte. 

Les også på Altinget: Arbeidet hans har reddet millioner av mennesker. Nå er han bekymret for fremtiden

Legegjerningen i en urolig tid

Som leger kan vi ikke løse verdens konflikter. Men vi kan og må si fra når grunnleggende prinsipper trues. Vi kan minne om at det finnes ufravikelige regler, nettopp fordi liv og menneskeverd står på spill. Derfor er det påtrengende at vi holder fast ved noe helt fundamentalt: helsehjelp må aldri gjøres til et mål i konflikt eller brukes som virkemiddel i krigføring. 

Som leger kan vi ikke løse verdens konflikter. Men vi kan og må si fra når grunnleggende prinsipper trues. 

Påsken bærer i seg et budskap om håp. Men håp er ikke passivt. Håp forutsetter handling – og vilje til å stå opp for det som er rett, ikke minst når det utfordres. 

For når krig og uro sprer seg, stanser det ikke ved landegrensene. Det setter spor i menneskers liv – men også i vår felles helse og trygghet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.