Stemmer
Når Guds vilje er seks måneder i respirator
Når begynte Gud å pushe grensene for likskjending?

USA og landets syke, syke lover har sjokkert meg igjen.
Før helgen leste jeg om 30 år gamle Adriana Smith. Kvinnen fra staten Georgia i USA som da hun var to måneder gravid, dro til sykehuset med sterk hodepine. Adriana fikk medisiner og ble sendt hjem, men ble dagen etter erklært hjernedød.
Årsaken skal ha vært en rekke blodpropper i hjernen.
Når noen er hjernedøde er de praktisk talt døde. De holdes såkalt kunstig i live. Likevel må det være en tung avgjørelse å ta. Å skru av disse apparatene vil gjøre at hjertet til den du er så inderlig glad i, slutter å slå.
Det er på grensen til likskjending
I Adrianas tilfelle ville også hjertet til det ni uker gamle forsteret i magen hennes slutte å slå. Derfor nektes hennes familie å ta den vanskelige avgjørelsen.
I stedet må Adriana holdes kunstig i live av maskiner frem til fosteret har blitt en baby som er levedyktig utenfor mors liv.
Dette er det Georgias strenge abortlov som bestemmer. For staten har en såkalt «hjerteslagslov», som innebærer at så lenge hjertet til fosteret slår, står delstatens abortforbud ved lag.
Adriana har derfor allerede ligget slik i 12 uker, og er nå 21 uker på vei. Ifølge Adrianas mor, April Newkirk, håper legene de kan ta keisersnitt etter at det har gått 32 uker. Det vil si at de vil holde henne i live i nesten tre måneder til.
Legene skal ha funnet væske på hjernen til fosteret. Det er ingen garantier for at det kommer et levende barn ut.
Dette er på grensen til likskjending.
Adrianas familie er fortvilet. De har ikke sagt at de ønsker å slå av respiratoren som per nå puster for kona og datteren, men har uttalt at situasjonen er forferdelig.
Adriana var sykepleier på sykehuset hun nå ligger låst fast til en seng på. Det er uklart om hun hadde helseforsikring, og hvem det er som betaler for å holde kroppen hennes i live. Det som er sikkert, er at både hun og fosteret holdes kunstig i live fordi fanatikere som mener at «bare Gud kan bestemme hvem som skal leve og dø» setter hjerteslagene til et ni uker gammelt foster høyere enn en voksen kvinnes verdighet.
Hvis det finnes en eller flere guder der ute så begynner det å bli på tide å gjøre noe med galskapen.
Hykleriet er heller ikke tapt på meg. Og bør ikke være det for dere heller.
For det er ikke noe naturlig med dette. Og hvor er etikken? Eller moralen?
På spørsmål om hvorfor de holder Adriana kunstig i live, svarer sykehuset at de er forpliktet til det på grunn av statlige lover. Juseksperter mener sykehuset, på grunn av hjerteslagene til det ni uker gamle fosteret, er forpliktet til å behandle Adriana og fosteret som to ulike pasienter. Og selv om Adriana er død, er sykehuset nødt til å gjøre alt som er i sin makt for å holde kroppen i live.
Selv om familien kanskje ikke vil. Eller har råd.
Og selv om det betyr at Adriana må ende sine dager som et slags perverst laboratorium.
Hvis det finnes en gud der ute begynner det å bli på tide å gjøre noe med galskapen.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.