Når fire kroner truer forskningsdata og pasientbehandling

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Da Stortinget i vår behandlet regjeringens forslag om å fjerne kiropraktorene fra folketrygden, valgte flertallet å si nei. Intensjonen var god: Å sikre at rapporteringen av helsedata fra kiropraktorenes pasientbehandling kunne fortsette, slik at viktige forskningsdata ikke skulle gå tapt.

Disse dataene er unike i verdenssammenheng, fordi de er knyttet opp mot diagnoser hentet direkte fra førstelinjetjenesten og en gullgruve for registerforskning. For å oppnå dette ble det innført en refusjonssats på fire kroner per behandling. Til sammenligning utgjorde refusjonen til pasienten en tredjedel av honoraret da jeg fikk offentlig autorisasjon i 1991.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Folketrygdloven presiserer at pasienten skal gis stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor. Denne støtten er nå i praksis helt fratatt pasienten.

Vedtaket var ment å redde dataene – men i praksis gjør det det motsatte.

Les også på Altinget: Ut mot regjeringen etter kiropraktorkutt: – Udemokratisk prosess

Symbolpolitikk i stedet for reell datainnsamling

Refusjonssatsen på fire kroner er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved rapportering til KUHR-systemet. Bare tilknytningen til Norsk Helsenett utgjør en betydelig årlig utgift for meg som kiropraktor på om lag 40.000 kroner per år. I tillegg kommer kostnader til journalsystemer og tid brukt på teknisk oppfølging og etterregistrering. Når refusjonen settes så lavt at den ikke dekker utgiftene til rapporteringen, undergraves hele ordningen. Det er pasienten som til syvende og sist må betale for at klinikken skal opprettholde den kostnadskrevende infrastrukturen som rapporteringen og samhandlingen krever. 

Staten forventer at kiropraktorene ikke bare skal drive dugnad, men også akseptere å gå med underskudd.

For å skjerme pasientene fra økte kostnader vurderer vår klinikk nå å avslutte avtalen med Norsk Helsenett. Den digitale samhandlingen koster oss mer enn vi har råd til. Konsekvensen blir at sykmeldinger og henvisninger må sendes på papir – med økte utgifter for staten og lengre ventetid for pasientene. Helfo, Nav, fastlegene og spesialisthelsetjenesten må igjen forholde seg til brev i posten. Et kritisk punkt er at refusjon på 4 kroner for kommunikasjon med annet helsepersonell ikke en gang dekker portoen. Resultatet er at kiropraktorer i praksis ikke lenger får rapportere med data om samhandling med annet helsepersonell.

Staten forventer at kiropraktorene ikke bare skal drive dugnad, men også aksepterer å gå med underskudd – bare fordi vi ønsker å gjøre jobben vår på en faglig forsvarlig måte. Det er et paradoks at helsepersonell som bidrar til kortere ventetider, færre sykmeldinger og bedre pasientforløp, skal straffes økonomisk for å holde hjulene i gang.

Det er demotiverende å bruke tid på en rapporteringsprosess som staten verdsetter til en symbolsk sum. Når belønningen er lavere enn kostnaden, vil rapporteringen i verste fall stoppe opp, og i beste fall bli mangelfull.

Hva skjer når helsedata forsvinner?

Konsekvensen av dette er langt mer alvorlig enn det firekronersvedtaket kan gi inntrykk av. Uten rapportering til KUHR mister Norge sentrale helsedata om behandling av 400.000 pasienter med muskel- og skjelettlidelser – den største enkeltårsaken til sykefravær i befolkningen. 

Stortingets intensjon var å bevare kunnskapsgrunnlaget – ikke å undergrave det.

Disse dataene har vært avgjørende for både folkehelseovervåkning og forskning. De brukes blant annet i prosjekter som analyserer effekten av tidlig behandling ved ryggplager, kartlegging av pasientforløp i primærhelsetjenesten og studier av sammenhengen mellom behandling, sykefravær og arbeidsdeltakelse.

Når dette datagrunnlaget svekkes, mister forskningen et viktig vindu inn i hvordan muskel- og skjeletthelse håndteres i Norge. Det betyr mindre kunnskap om hva som virker, og mindre presise beslutningsgrunnlag for både helsemyndigheter og politikere.

Et statlig ansvar

Stortingets intensjon var å bevare kunnskapsgrunnlaget – ikke å undergrave det. Derfor bør vedtaket revideres. Det må etableres en refusjonsordning som faktisk dekker de reelle kostnadene ved rapportering, slik at datainnsamlingen kan fortsette i tråd med Stortingets egen hensikt.

Kiropraktorene ønsker å bidra med data som kan styrke forskning, helseforvaltning og pasientbehandling. Og det må skje gjennom ordninger som er faglig og økonomisk bærekraftige, og som kommer pasientene til gode.

Det er et statlig ansvar å sørge for at det fortsatt fylles med pålitelige og representative data – også fra primærhelsetjenesten. Hvis ikke, mister vi ikke bare tall, men innsikt. Og uten innsikt mister vi evnen til å forbedre helsetjenestene for de pasientene som trenger det mest. 

Les også på Altinget: Slik vil Senterpartiet fikse helsevesenet i Norge: – Det er ingen heksekunst

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.