KRONIKK

Næringen jobber i kulissene – mot folkehelsen

Endelig har vi fått et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Dette ble møtt med protester fra mat- og drikkebransjen. Derfor er det viktig å minne om hvorfor et slikt forbud er så viktig for barna våre.

Hvorfor protesterer bransjen mot retningslinjer de selv har vært enige om og levd med i over ti år? Har de plutselig endret mening og mener det er greit å drive markedsføring av usunne varer mot barna våre? spør innleggsforfatteren.
Publisert

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Barn og unge er spesielt sårbare for reklame. På samme måte som næringen selv, vet vi også at markedsføring påvirker valg og vaner. Barn og unge som utsettes for reklame for usunn mat og drikke, spiser mer av det, og det går utover helsa deres. Det er samfunnets plikt å lage gode rammer for å legge til rette for at også unge kan gjøre sunne valg.

Derfor er det urovekkende at sterke kommersielle aktører nå bruker mye tid, penger og ressurser på å forsøke å svekke et tiltak som først og fremst skal beskytte barn. De har en mulighet til å danne et godt grunnlag til kundene sine, i stedet for å kjempe mot et forbud. 

Et forbud har også bred støtte i befolkningen: Tre av fire nordmenn støtter et forbud mot å markedsføre usunn mat og drikke til barn og unge, viser en undersøkelse fra Norstat.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Hvorfor snur bransjen?

I de aller fleste bransjer ser seriøse aktører seg tjent med at det er like vilkår for alle. Det burde også matvarebransjen gjøre. Ikke minst fordi forbudet i praksis er en formalisering av næringens egne regler. Ulempen med den tidligere selvreguleringen var at den ikke fungerte likt for alle, nettopp fordi det ikke var en lovregulert ordning. Det ga alltid muligheter for overtredelser for mindre seriøse aktører.

Hvorfor protesterer bransjen mot retningslinjer de selv har vært enige om og levd med i over ti år?

I over ti år har bransjen selv operert med en ordning gjennom det som har hett Matbransjens faglige utvalg (MFU). Der var utgangspunktet at markedsføring av usunn mat og drikke ikke skulle rettes mot barn. Denne ordningen ble lansert som et bevis på at bransjen kunne ta ansvar, og at regulering fra myndighetenes side ikke var nødvendig.

Men evalueringen av MFU viste at ordningen ikke beskyttet barn godt nok. Useriøse aktører ignorerte retningslinjene. Derfor kom behovet for en forskrift. Den bygger i stor grad på MFUs egne prinsipper, men er nå gjort bindende i en forskrift. Sponsing har fått et tydelig unntak for at markedsføringsforbudet ikke skal gå ut over næringsaktører som stiller opp med penger til kultur og idrett, mot at de får vist seg fram.

Hvorfor protesterer bransjen da mot retningslinjer de selv har vært enige om og levd med i over ti år? Har de plutselig endret mening og mener det er greit å drive markedsføring av usunne varer mot barna våre?

Barnas helse må komme først

Når det settes slike grenser som et lovforbud gjør, er det kanskje ikke overraskende at produsentene protesterer, men det bør skje på redelig vis, ikke ved å skyve andre aktører foran seg.

Aftenposten og NRK har nylig dokumentert at en e-post sendt fra Norway Cup til Helse- og omsorgsdepartementet med en rekke spørsmål som problematiserer forbudet, egentlig var skrevet av brusgiganten Coca-Cola. 

Dette bekrefter det vi har ant i en rekke sammenhenger de senere årene: Mektige markedsaktører dytter idretten foran seg for å svekke forskriften. Når Coca-Cola skriver spørsmålene for Norway Cup, er det ikke lenger idrettens stemme vi hører – det er brusindustriens. Dette er en taktikk vi kjenner igjen fra både sukkerlobbyen i USA og tobakksindustrien: Økonomiske interesser settes foran folkehelsen, og i kulissene står sterke aktører og trekker i trådene.

Barnas helse må komme først. Når regjeringen nå setter klare grenser – som bransjen selv har vært med på å forme og følge i over ti år – er det på tide å sette barnas interesser foran kommersielle hensyn. Vi kan ikke la sterke økonomiske aktører styre folkehelsepolitikken fra kulissene. Nå bør bransjen heller bruke kreftene sine til å gjøre barnas oppvekst sunnere. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.