Nå er dårlig ledelse en ulovlig helserisiko

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Som fastlege har jeg sykmeldt hundrevis av pasienter på grunn av arbeidsrelaterte psykiske plager. Historien er ofte den samme: Det handler ikke om for mange arbeidsoppgaver, men om ledere som svikter når det stormer.

Nå får vi endelig et lovverk som speiler virkeligheten. Fra 1. januar 2026 presiseres arbeidsmiljøloven slik at det psykososiale arbeidsmiljøet likestilles med fysiske risikofaktorer. I praksis betyr dette at dårlig ledelse ikke lenger bare er «uheldig» – det blir en ulovlig HMS-risiko på linje med manglende verneutstyr eller farlige maskiner.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Et strukturelt ledelsesproblem

Tallenes tale er knallhard. Undersøkelser viser at om lag en tredjedel av norske medarbeidere opplever at de har en leder som hindrer dem i å gjøre en god jobb. Professor Linda Lai ved BI har pekt på at dårlig ledelse er den viktigste årsaken til at nordmenn slutter i jobben. Blant kontoransatte oppgir hele 35 prosent at de har sagt opp primært på grunn av sjefen.

Som lege ser jeg «sluttproduktet» av denne statistikken: utbrenthet, angst og depresjon. Psykiske lidelser står nå for 45 prosent av alle tapte dagsverk ved langtidsfravær. Dette er ikke en bølge av «skjøre ansatte» – det er resultatet av et umodent lederskap. 

Les også på Altinget: Fikk Fritt Ords Honnør for å ha avdekket ordførers overgrep og «utvist stort ytringsmot»

Den farlige «la-det-skure»-ledelsen

Mange tror at den farligste lederen er den «brølende tyrannen». Men forskning fra Merethe Schanke Aasland viser at den vanligste formen for destruktiv ledelse i Norge er den passive: «la-det-skure-ledelse».

Norske ledere er ofte egalitære og hyggelige, men de er også skremmende konfliktsky. Hele 21 prosent av norske arbeidstakere har gjentatte ganger opplevd ledere som unnviker problemer, gir uklare beskjeder og lar ting skure. Denne mangelen på tydelighet skaper en kronisk usikkerhet som er direkte helseskadelig.

Faglig dyktighet er ikke det samme som lederkompetanse

Hvorfor har vi så mange dårlige ledere? Svaret ligger ofte i hvordan vi rekrutterer. I Norge har vi en tendens til å forfremme den flinkeste fageksperten til lederrollen. Men det at du er landets beste ingeniør, selger eller sykepleier, betyr ikke at du har kompetanse i personaloppfølging eller konflikthåndtering.

Faktisk viser internasjonale undersøkelser at norske ledere bruker minst tid i verden på selve ledelsesoppgaven – kun 19 prosent av tiden deres går til å følge opp medarbeidere. Resten av tiden drukner de i operativt arbeid og møter. Vi har skapt et system der ledelse er noe man gjør «på si», mens det i realiteten er et eget fag. 

Det psykososiale arbeidsmiljøet er ikke lenger valgfritt. Det er lovpålagt.

Lovendringen er en «marsjordre»

Når loven endres i 2026, får vi konkrete krav til håndtering av:

• Uklare eller motstridende forventninger.

• Emosjonelle belastninger og tidspress.

• Manglende støtte og trakassering.

Dette er ikke lenger idealisme; det er juss. Arbeidsgivere må nå kartlegge psykososial risiko systematisk. Hvis en leder skaper et utrygt klima gjennom passivitet eller kontrollbehov, er det en HMS-mangel som Arbeidstilsynet kan slå ned på.

En oppfordring til de uegnede

Til ledere som føler seg truffet: Ledelse er ikke en rettighet du får ved lang tro og tjeneste. Det er et ansvar for andre menneskers helse og livskvalitet. Hvis du ikke har interesse for – eller kompetanse til – å utvikle mennesker, er det på tide å vurdere om du skal gå tilbake til faget ditt.

For meg som fastlege er dette en kamp for mine pasienters helse. Men for norsk næringsliv er det en kamp for overlevelse. Dårlig ledelse koster samfunnet milliarder i sykelønn og tapt produktivitet.

Det psykososiale arbeidsmiljøet er ikke lenger valgfritt. Det er lovpålagt. Og for mine pasienter som sitter gråtende på kontoret, kommer denne endringen ikke en dag for tidlig. 

Les også på Altinget: Ap og SV snur – vedtar lovendringer

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.