Myten om likhet for loven: Norsk rettspleie diskriminerer menn

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Gjennom omfattende datagranskninger, dommerinnrømmelser og tiår med rettspraksis trer et ubestridelig mønster frem: Vi har en rettsstat med en systemisk, kjønnet diskriminering.

I løpet av de siste årene har flere uavhengige undersøkelser rystet fundamentet i rettssystemet i det vi liker å tro er et av verdens mest likestilte land. Den mest omfattende granskingen ble publisert i 2025, da NRK i samarbeid med den internasjonale gruppen Lighthouse Reports analyserte over 9000 dommer.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Resultatet var krystallklart: Kvinner får i snitt 30 prosent kortere fengselsstraff enn menn – selv når man korrigerer for alle andre faktorer som type lovbrudd, tidligere straffehistorikk og formildende omstendigheter.

I 2018 gikk Dagbladet og Rett24 gjennom 1118 promilledommer. Kvinner som kjørte med rus har nesten dobbelt så stor sjanse (1,7 ganger) for å bli dømt til betinget fengsel, og dermed slippe å sone. Samme promille – men forskjellig straff. Kvinner og rike menn slapp billigere unna enn menn flest.

Dette er ikke «skjønn» eller tilfeldige utslag av enkeltsaker, men strukturell diskriminering. 

Da rettsstaten sluttet å telle

For å finne ut hva justis-Norge gjør for å rette opp i denne uretten, har vi gjennomført en omfattende innsynsbegjæring hos Domstoladministrasjonen (DA). Svarene vi mottok er rystende.

I februar 2025 innrømmet daværende DA-direktør, Sven Marius Urke, på Dagsrevyen at de «ikke var i mål med likebehandling og at de hadde mer å gjøre». Det er et alvorlig paradoks at DA-direktøren erkjenner behovet for mer arbeid med likebehandling på riksdekkende TV, samtidig som administrasjonen bekrefter skriftlig at de ikke har gjennomført en eneste analyse av problemstillingen på fem år.

Dette tyder på en dyp mangel på samsvar mellom uttalte ambisjoner og faktisk handling. Det fremstår som om de har overlatt til pressen å gjøre den jobben de selv er satt til å gjøre: Å sikre at Grunnloven følges i norske domstoler. MannsForums egen redaksjon arbeider med en artikkel om denne delen av saken. 

Fra strafferett til familierett: Fars doble bevisbyrde

Det er like alvorlig for MannsForum hvordan denne systemiske skjevheten i strafferetten ser ut til å smitte over på familieretten. Når vi ser at rettsvesenet ikke klarer å opprettholde likhetsprinsippet i målbare saker som promillekjøring, gir det grunn til stor bekymring for rettssikkerheten i de komplekse barnelovssakene, der dommerens personlige skjønn spiller en langt større rolle, ofte basert på eksterne sakkyndiges uttalelser.

I familieretten ser vi nemlig de samme mekanismene, men med enda større konsekvenser. Når man kjemper sitt livs kamp for ikke å miste den viktige og nære kontakten med sine barn, er det potensielle tapet og alvorlighetsgraden mye større enn bare en bot eller noen uker i fengsel. I mange av disse sakene fremstår morsrollen som opphøyd til en nærmest hellig og beskyttet status. 

En analyse av 175 dommer om vold mot egne barn viste at mødre systematisk får lavere straff enn fedre for nøyaktig samme voldshandlinger. Selv i saker om vold mot barn kommer altså mødrene lettere unna med lavere straffereaksjon. Fedre blir straffet hardere fordi de er menn. Dommerne bruker sidevis med tekst på å «forstå» mors utmattelse og frustrasjon, mens fedre i samme situasjon ofte møtes med konstateringen «ingen formildende omstendigheter».

Dette skaper et rettslig hierarki der mor anses som den «naturlige» omsorgspersonen til det motsatte er bevist, mens far er en statist som må føre tunge bevis for sin egen egnethet. Som advokat Øivind Østberg har påpekt:

I norske rettssaler er 50 prosent samvær ofte det maksimale en far kan håpe på, mens det er det absolutte minimum mor forventer. Erfaringen fra tusenvis av saker i MannsForum viser en tydelig asymmetri: Der fedre ofte kjemper for at barnet skal ha likeverdig tilgang på begge foreldre og delt bosted, er utgangspunktet i rettssalen ofte at mor forventer hovedomsorgen. Dette støttes av advokat Øivind Østbergs observasjon om at farens maksimumshåp ofte er mors minimumsforventning. 

Den stummende stillheten fra likestillingsapparatet

Det kanskje mest oppsiktsvekkende i denne dokumentasjonsrekken er ikke selve diskrimineringen, men fraværet av reaksjoner fra de som har som jobb å bekjempe ulik behandling i samfunnet.

Når det dokumenteres at menn får 30 prosent strengere straff enn kvinner, møtes det med en stummende stillhet fra Likestillingsombudet, departementene og de statsfinansierte likestillingsorganisasjonene. Det virker som om norsk likestillingspolitikk har en innebygd logikk der ulikhet kun er et problem dersom den rammer kvinner. Gjelder ikke likestillingen for menn også…?

Opplysningene om den strukturelle forskjellsbehandlingen i domstolene har nå nådd Stortinget, hvor Høyre krever at regjeringen griper inn. Justisministeren kan ikke lenger sitte stille og se på at et foreldet IT-system og personlige holdninger brukes som begrunnelse for å bryte Grunnloven.

Veien videre: Krav om reell rettssikkerhet

MannsForum kan ikke godta at rettsstaten Norge opererer med en «kjønnsrabatt» for kvinner og en «kjønnsstraff» for menn. Tilliten til domstolene er avhengig av at like tilfeller behandles likt.

Følgende tiltak bør iverksettes for å få bukt med kjønnsdiskrimineringen i domstolene:

• Full åpenhet og innsyn: Selv om personvern er viktig i barnesaker, fungerer dagens praksis som en effektiv mørklegging av systematiske skjevheter. Ved å nekte innsyn i avsagte dommer – selv i anonymisert form, hindrer DA uavhengig forskning og innsikt som kunne avdekket om menn og fedre faktisk diskrimineres.
• Kvalitetssikring: Domstoladministrasjonen må pålegges å etablere kvalitetssikrings- og analysesystemer som avdekker strukturell diskriminering. Uavhengighet kan ikke være et skjold mot ansvar.
• Kompetanseløft: Dommere må gjennom obligatorisk kursing for å håndtere ubevisste fordommer.
• Etterarbeidet knyttet til ny barnelov: Vi trenger et tydelig rammeverk som tar et endelig oppgjør med det biologiske morsprivilegiet. Domstolens fremste formål må være å sikre at barna får beholde mest mulig av sin familie likeverdig og tett i livet sitt – selv når mor og far skiller lag. Derfor må også straffeloven endres, slik at rettsvernet blir reelt.

Rettsstaten skal være blind for kjønn, men se mennesket og handlingen. I dag er situasjonen motsatt: Retten ser kjønnet, og lukker øynene for ulikheten det skaper.

Det er på tide å rive bindet av Justitia og sørge for at vektskålene faktisk henger likt – også for menn. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.