Myrli har rett, men trekker feil konklusjon

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Jeg har møtt tusenvis av aktører i mine 20 år på Stortinget og i regjering. Ordførere, fagforeningsledere, bedriftseiere, folk som sliter i livene sine. Gode møter. Nødvendige møter. Møter som var med på å påvirke politikken.

Sverre Myrli (Ap) har rett i at profesjonelle lobbyfirmaer sjelden banker på representantenes dører. Og han har rett i at det meste av påvirkningen politikere møter, skjer gjennom helt legitime aktører. Men det er ikke et argument mot lobbyregister. Det er et argument for å utforme det ordentlig.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Myrlis problem er at han behandler innvendingene mot registeret som om de er argumenter mot det. Kaféprat på Skedsmokorset skal ikke registreres. Tilfeldige samtaler på bussen skal ikke registreres.

Fra utsiden ser jeg noe jeg ikke så like tydelig fra innsiden: At fraværet av åpenhet ikke beskytter dialogen. 

Ingen seriøse forkjempere for et lobbyregister mener det. I land som Irland, Canada og Sverige er registreringsplikten avgrenset til planlagte møter og konkrete henvendelser i politiske saker. Det har fungert i mange år uten at den politiske samtalen har stoppet opp.

Jeg var lunken til registeret lenge. Jeg kjente på de samme innvendingene. Mer byråkrati. Gråsoner. Risiko for at legitim kontakt mistenkeliggjøres.

Så sluttet jeg i politikken. Og verden så med ett annerledes ut. 

Les også på Altinget: Et offentlig lobbyregister er neppe løsningen

Demper mistanker

Fra utsiden ser jeg noe jeg ikke så like tydelig fra innsiden: At fraværet av åpenhet ikke beskytter dialogen. Det ødelegger tilliten til den. Når politikere møter næringsinteresser uten at omverdenen vet om det, vokser mistanken. Og mistanken rammer ikke bare de som faktisk har gjort noe galt. Den rammer alle.

Et register løser ikke det. Men det vil bidra til å dempe mistanken. 

Jeg jobber nå i TRY Råd, en del av bransjen som lever av å påvirke. Vi har alt å tjene på klarere rammer. Det er usikkerheten og mistankens rom som skader bransjen, ikke innsyn.

Myrli bruker gråsonene som argument for å la være å regulere. Det er et dårlig argument. Vi har gråsoner i habilitetsregler, i partifinansiering, i offentlighetsloven. Vi regulerer likevel. Fordi alternativet er verre. 

Poenget er ikke at et lobbyregister løser demokratiets utfordringer. For det gjør det på ingen måte.

Normer har verdi utover håndhevelse

I vårt digitale samfunn er heller ikke den administrative byrden så stor som Myrli antyder. Allerede i dag registreres alle besøkende til Stortinget. Å gjøre deler av den informasjonen offentlig tilgjengelig, med avgrensninger for enkeltpersoner og sensitivt innhold, er ikke et systemskifte. Det er en teknisk tilpasning.

Poenget er ikke at et lobbyregister løser demokratiets utfordringer. For det gjør det på ingen måte. Myrli har rett i at de virkelig problematiske påvirkningsrelasjonene handler om uformell makt, nettverk, relasjoner som aldri synes i noe register. Det er sant.

Men vi har lover og regler som ikke alltid håndheves perfekt. Det betyr ikke at vi fjerner dem. Det betyr at vi erkjenner at normer har verdi utover håndhevelse.

Et lobbyregister sier noe om hva slags samfunn vi vil ha. Det sier at politisk påvirkningsarbeid er legitimt, og at det tåler å bli sett. 

Les også på Altinget: Var helt ute – nå får begge plass i Arbeiderpartiets sentralstyre 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.