Myndighetene må gjøre mer for å etterforske voldtekt

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget fant i 2024 systematiske svakheter ved etterforskningen av voldtekter i Norge. Mange saker blir liggende lenge uten at de etterforskes, styringen av sakene er ikke god nok og det er vesentlige mangler i innhenting av DNA-bevis.

I en ny rapport til Europarådet uttrykker vi i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) bekymring for at denne situasjonen kan utfordre menneskerettighetene.

Behov for målrettede tiltak

Norge er menneskerettslig forpliktet til å etterforske voldtekt effektivt og med høy kvalitet. Likevel viser Voldtektutvalgets funn, og også Riksadvokatens egne undersøkelser, at myndighetene for ofte svikter i ivaretakelsen av disse forpliktelsene.

Samtidig peker Voldtektsutvalget på at det de senere årene har vært en økning både i antallet anmeldte voldtekter, og andelen kvinner som rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt. 

Det er alvorlig.

Det er viktig å understreke at det gjøres mye godt arbeid hos politiet og påtalemyndigheten. Mange tjenestepersoner står i krevende saker og gjør en stor innsats. Samtidig ser vi at det finnes systemiske utfordringer.

Skal vi styrke etterforskningen av voldtekt, trenger vi målrettede tiltak som hever kvaliteten i hele kjeden. Det er behov for både økte ressurser, styrket opplæring og bedre kvalitetssikring.

Risiko for brudd på voldsutsattes rettigheter

Innspillet vårt er gitt i forbindelse med at Europarådets ekspertorgan GREVIO i 2026 skal vurdere Norges etterlevelse av Istanbulkonvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

I tillegg til etterforskning av voldtekt, identifiserer NIMs rapport en rekke områder hvor det er risiko for brudd på voldsutsattes rettigheter. For eksempel:

Både stat og kommune må styrke finansieringen av, kompetansen i og koordinering av krisesentertilbudet. Det gjelder særlig i reetableringsfasen, når den voldsutsatte skal bygge opp livet sitt på nytt.

Vi ser også at viktige kommunale verktøy for å bekjempe vold og seksuelle overgrep brukes for lite og for sporadisk. Handlingsplaner, individuelle planer og ordningen TryggEst er eksempler på virkemidler som kunne bidratt til bedre beskyttelse hvis de var tatt mer systematisk i bruk. I dag gir dette store geografiske forskjeller i oppfølgingen av voldsutsatte.

I tillegg vet vi at sårbare grupper – som eldre, samer, kvinner med innvandrerbakgrunn og kvinner med rusproblemer – møter ekstra hindringer for å få hjelp. Vi mener det er nødvendig å løfte frem disse gruppene særskilt, og vil understreke behovet for mer forskning og kunnskap om deres situasjon. Uten dette risikerer vi at de mest sårbare fortsatt faller utenfor de ordningene som skal beskytte dem.

Mange er også usikre på sin avvergings- og meldeplikt ved mistanke om at noen utsettes for vold eller seksuelle overgrep. Det gjelder både ansatte i offentlige tjenester og andre yrkesgrupper. Vi ber om mer opplæring av tjenesteytere, og at myndighetene vurderer å opprette en nasjonal rådgivningstjeneste for offentlig ansatte i slike saker.

Folk blir forbannet

stemmer

Styrket overvåkning av myndighetenes voldsarbeid

I Norge er det stor politisk oppmerksomhet om det å bekjempe vold og overgrep, og myndighetene har flere handlingsplaner på feltet. Det er bra. Samtidig er det vår vurdering er at det fortsatt er et stykke igjen før voldsutsattes rettigheter er godt nok ivaretatt.

Stortinget vedtok i januar å tildele NIM et særskilt mandat til å overvåke norske myndigheters etterlevelse av Europarådets menneskehandelskonvensjon og Istanbulkonvensjonen.

Formålet med denne oppgaven er å følge med på hvorvidt den norske staten ivaretar sine forpliktelser til å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og menneskehandel.

Rapporten vi har sendt til Europarådet er det første NIM gjør som en del av dette utvidede mandatet. Vi vil jobbe aktivt med denne tematikken i tiden fremover, og forventer at myndighetene følger opp anbefalingene som kommer fra Europarådet i løpet av året.

Voldtekt, vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er ikke bare noe som rammer enkeltmennesker. Det er også et samfunnsproblem og et menneskerettighetsproblem. Derfor trengs det grep på systemnivå som tar tak i områdene hvor svikten er størst.

Hele innspillet fra NIM til GREVIO kan leses på våre nettsider her.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.