Misvisende når PST bruker begrepet radikalisering

Granatangrepene vi har opplevd de siste ukene med ungdom ned i 13-års-alderen, er eksempler på kriminalitet begått for å oppnå profitt. I denne sammenhengen blir det merkelig at PST omtaler dette som barn og ungdom som blir radikalisert, eller står i fare for å bli radikalisert. 

I et nyhetsinnslag i NRK, om granatangrepet, kommenterte analytiker i PST Caroline Iwarsson om barn og radikalisering. Det samme skjedde i Nettavisen, 4. oktober, 2025, hvor direktøren for PST, Beate Gangås ble intervjuet om granatangrepet i Pilestredet. 

Radikalisering er politisk

Radikalisering er et begrep som brukes mye, men som sjelden blir definert i den offentlige debatten. Voldelig radikalisering er et konsept som kom fra Europaparlamentets Forskningstjeneste, (2005), i kjølvannet av terrorangrepene i Madrid, 2004 og London, 2005. Ordet «Radikal», som utrykket «radikalisering» kommer fra, har hatt en politisk betydning siden opplysningstiden, og den franske og amerikanske revolusjonen.

Politidirektøren mener barn og unge blir radikalisert av det de ser på nettet

nyheter

Samfunnet er ikke tjent med at skillet mellom organisert kriminalitet og terrorisme viskes bort.

Norske myndigheters definisjon av radikalisering er: «en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål». 

Begrepet har vært mye diskutert blant forskere, da bare en liten andel som radikaliseres begår en terrorhandling.

Når PST bruker begrepet radikalisering om unge som blir rekruttert av kriminelle nettverk for å utføre voldelige angrep, mot betaling (Violence as a Service), som granatangrepene i Pilestredet og mot Strømmen Sushi, blir dette misvisende. 

De kriminelle nettverkene er generelt drevet av profitt og det er også ungdommene som ofte blir rekruttert gjennom annonser i sosiale medier og spillplattformer. 

Noen av faktorene som skaper slik rekruttering er felles med faktorer som spiller inn i en mer tradisjonell forståelse av radikalisering. I noen tilfeller har individer gått mellom kriminalitet og terror og tilbake igjen; i noen tilfeller har politiske grupper brukt kriminalitet for å finansiere sin politiske virksomhet; og i noen tilfeller bruker stater, kriminelle for å gjennomføre angrep mot politiske mål. 

Ved å bruke radikalisering for å beskrive unge og den nye bølgen av kriminalitet og vold vi ser nå, er det ikke et godt uttrykk for kompleksiteten, men framstår som et politisk valg og bidrar til økt frykt. 

Krysningspunktet, organisert kriminalitet og terrorisme

Ungdommene som lokkes av penger til voldskriminalitet er et økende problem i Europa og særlig Skandinavia. Det er derfor opprettet et politisamarbeid i Europol med Sverige i ledelsen som er ansvarlig for å bekjempe denne formen for kriminalitet. Den operasjonelle innsatsgruppen har fått betegnelsen GRIMM. På grunn av utviklingen av terrorisme og organisert kriminalitet, har PST sammenfallende interesser med det generelle politiet og Kripos. 

Utviklingen av kriminelle nettverk i Sverige og spredningen til Norge er et alvorlig sikkerhetsproblem. Men samfunnet er ikke tjent med at skillet mellom organisert kriminalitet og terrorisme viskes bort. 

Det er grunn til å tro at individer motivert av ideologi og profitt reagerer forskjellig, selv om enkelte fellesfaktorer spiller inn i sårbarhet. Det at ideologi/politikk er med i bildet i den tradisjonelle forståelsen av radikalisering gir et klart analytisk skille mellom to ulike fenomen og redskapene for forebygging og etterforskning vil i noen tilfeller være forskjellig. 

Det er også viktig å beholde den tradisjonelle betydningen av et etablert begrep for å skape klarhet. Dette gjelder også PST.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.