Misforstått forbrukervern fra SV og Rødt

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Vi har inkassoselskaper for å sikre at selger får betalt for det som er solgt. Dette handler om 50–60 milliarder kroner årlig som selger ellers måtte hentet inn selv eller faktisk akseptere som tapte inntekter. Når noen ikke betaler, så fører det til økte priser og at de som gjør opp for seg, må betale for de som ikke gjør det.

Rødt og SV ser ikke ut til å dele disse verdiene. De lar seg dessverre rive med i en artikkel i Altinget og presenterer en tilforlatelig enkel verden med billige politiske poeng. Partiene utgir seg for å kjempe for skyldnerens sak, mens deres misforståtte forbrukerpolitikk tvert imot vil medføre økte byrder for de som har det vanskeligst.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Færre nye inkassosaker

I Norge beslutter staten de økonomiske rammene for inkassobransjen, for eksempel den årlige inflasjonsjusteringen som nå er til høring. Inflasjon er en av bunnplankene i både offentlig og privat sektor, men har ikke vært justert for inkasso på snart ni år.

Det største tapet er selvsagt når kravet aldri blir betalt og selger aldri mottar sin rettmessige salgssum.

Samtidig har inkassoselskapenes totale driftsmarginer vært synkende over flere år, og de to siste årene har næringen totalt sett tapt penger. Nesten en tredjedel av bransjen rapporterer om underskudd, antall ansatte er redusert med nesten 21 prosent siden 2019, mens antall inkassoselskaper er redusert med 30 prosent i samme tidsrom. Tallene er særlig kritisk i majoriteten av markedet som representeres av de største selskapene som også tilbyr menneskelig rådgivning. 

Inntektsnivå er nå på linje med 2019, mens utgiftene tilsvarer 2025.

Det er derfor ingen overraskelse at kostnader må kuttes og kompetente rådgivere sies opp, som igjen betyr mindre personlig veiledning og tilpassede løsninger til de som trenger det mest. Dette er ekstra alvorlig når inkassobransjen løser omtrent 80 prosent av kravene, slik at skyldneren unngår rettslig pågang hos Namsfogden og rettsapparatet.

Samtidig viser Finanstilsynets siste halvårlige rapport en reduksjon i antall nye inkassosaker og ikke minst at befolkningens totale beløp til inkasso igjen er redusert. Det er altså bedre tider for de fleste som nå opplever noe lavere rente og inflasjon, samt økte lønninger. Det er betryggende å se at økt økonomisk kjøpekraft benyttes til å nedbetale gjeld. 

Les også på Altinget: Sterke reaksjoner på Aps gebyrøkning: – Inkasso er allerede altfor god butikk

Landets billigste rådgivning

En annen misforståelse om inkassobransjen er hvordan den angivelig tjener gode penger på å utsette saker som igjen skal gi høyere salærer. Det er feil. Kostnadene for inkassoselskaper øker mer enn inntektene jo lenger tid det tar å finne gode løsninger for skyldner. Våre tall viser at salærene representerer cirka seks prosent av det totale kravet og at denne andelen er omtrent tre og en halv prosent når kravet passerer 10.000 kroner.

Det største tapet er selvsagt når kravet aldri blir betalt og selger aldri mottar sin rettmessige salgssum. 

Det er en misforståelse at man kjemper for forbrukerne ved å være mot inkassobransjen.

Det er med andre ord ikke salær eller inflasjonsjustering som driver opp kostnadene – tvert imot fremstår det som landets beste og billigste rådgivning for de som har kommet i en uønsket økonomisk situasjon. Dette er det verdt å ta vare på.

Regjeringen skal derfor ha anerkjennelse for at manglende inflasjonsjustering er bragt ut av skuffen etter ni år med manglende forutsigbarhet, og viser en forståelse for bransjens samfunnsoppdrag. Dette er helt sentralt for at selgeren, altså næringslivet, skal få betalt, og at skyldnerne som trenger det mest, får veiledning og løsninger som gir livet tilbake.

Men inflasjonen i perioden har vært betydelig høyere enn de syv prosentene regjeringen foreslår som økning. Forslaget mangler et faglig grunnlag og er fortsatt langt fra bransjens forslag med 18,4 prosent, som igjen er like langt fra den reelle inflasjonen på 30 prosent. Finans Norge foreslår altså en balansert løsning på linje med Danmark, som utførte en justering på 20 prosent for nesten tilsvarende periode.

Misforståelse fra Rødt og SV

Partiene Rødt og SV tar denne gangen dessverre til orde for en misforstått forbrukerpolitikk som fører med seg flere alvorlige konsekvenser. Finans Norge ønsker ikke insentiver som gir rettslig pågang fremfor persontilpassede løsninger, høyere gjeld mens man venter på økte offentlige saksbehandlingstider, økte gråmarkeder for gjeld, økte skatter, høyere priser til alle eller at chatboter erstatter kvalifiserte rådgivere når de trengs som mest.

Inflasjonsjustering handler om et være eller ikke være for næringslivet som venter på betaling og sikrer god forbrukerbeskyttelse og hjelp til de skyldnerne som trenger det mest. Det er derfor en misforståelse at man kjemper for forbrukerne ved å være mot inkassobransjen. 

Les også på Altinget: Venstre frir til fagbevegelsen, men lar seg ikke rikke på sykelønn

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.