Minst én oljearbeidergruppe står fremdeles igjen uten rettferdighet

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Den 22. desember 2025 vedtok Stortinget Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar. Stortinget vedtok samtidig å be regjeringen komme tilbake med forslag om et forbedret kompensasjonsnivå for de kjemikalieskadde oljepionerene med budsjettvirkning fra 2027. Forslaget må legges frem for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.

Men det er ikke bare kompensasjons-nivået som er problematisk med den nye loven.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Intensjonen med Lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer var riktig og etterlengtet: Å gi oppreisning til arbeidere som har blitt alvorlig syke etter farlig kjemikalieeksponering i norsk oljeindustri. Likevel står minst én gruppe nå igjen uten rettferdighet – oljearbeidere som har utviklet blærekreft som følge av eksponering for benzen og andre hydrokarboner. Andre sykdommer kan kanskje også være i samme kategori. 

Les også på Altinget: Ber regjeringen ta ansvar for atomavfallet: – Ikke noe annet enn en skandale

Systemproblem

Årsaken er formelt enkel, men prinsipielt problematisk. Blærekreft er ikke nevnt i § 3 i loven. Dermed faller disse arbeidstakerne utenfor kompensasjonsordningen, til tross for at nyere forskning dokumenterer en sammenheng mellom benzen og blærekreft. Denne kunnskapen forelå imidlertid ikke da kunnskapsgrunnlaget for lovforslaget ble utarbeidet; NOU 2022:19.

Det som i særlig grad er utfordringen her, er sykdommens lange latenstid. Forskning viser at blærekreft i enkelte tilfeller kan bruke opptil 40 år på å utvikle seg. Median alder ved diagnose er 74 år. De fleste pasientene får dermed diagnosen godt inn i pensjonsalderen, lenge etter at arbeidsforholdet som kan ha forårsaket sykdommen, er avsluttet.

Mangelfull systematisk registrering bidrar til et etterslep i anerkjennelse og rettighetsutforming.

Den lange tiden mellom eksponering og diagnose synliggjør et systemproblem. Når sykdommen oppstår etter pensjonsalder, blir den i mange tilfeller ikke meldt inn som mistenkt yrkessykdom. Ofte er hverken pasient eller behandlende lege oppmerksomme på en mulig sammenheng mellom tidligere arbeidseksponering og dagens sykdom. 

Resultatet er at pasienten ikke blir henvist til arbeidsmedisinsk utredning, heller ikke registrert i systemer som skal fange opp arbeidsrelatert sykdom. 

Sykdommen behandles som et individuelt helseproblem, løsrevet fra arbeidslivet som kan ha forårsaket den. Dermed blir disse tilfellene usynlige i det nasjonale beslutningsgrunnlaget for forskere og myndigheter som arbeider med å avdekke sammenhenger mellom kjemikalieeksponering og sykdom. 

Les også på Altinget: Kaller helseministeren inn på teppet: – Svært bekymringsfullt

Rettferdighet bør ikke ha utløpsdato

Dette skjer samtidig som det i nyere både norsk og internasjonal forskning finnes dokumentasjon på sammenhengen mellom benzen og blærekreft. Mangelfull systematisk registrering bidrar til et etterslep i anerkjennelse og rettighetsutforming. 

Mange leger tror ikke de skal melde bare på mistanke om yrkessykdom, og selve meldesystemet er fragmentert og tungvint utformet. Blærekreft har i tillegg vært sterkt knyttet til røyking, noe som kan ha kamuflert assosiasjonen til yrkeseksponering. Disse faktorene kan forklare hvorfor blærekreft ikke inngikk i lovforslaget. 

At forskningen utvikler seg, er ikke et argument for å fryse lovgivningen fast i fortiden.

Samtidig viser den behovet for at kompensasjonsordningen kan justeres i takt med ny, dokumentert kunnskap. Resultatet er at mennesker som har gjort det samfunnet ba dem om – arbeidet i risikofylte omgivelser for å bygge Norges velstand – nå avvises med henvisning til et kunnskapsgrunnlag som ikke er oppdatert. Benzen har vært kjent som kreftfremkallende stoff siden 1979, men forskningen på blærekreft har hengt etter. At forskningen utvikler seg, er ikke et argument for å fryse lovgivningen fast i fortiden.

Tvert imot bør det være et ansvar for lovgiver å sikre at kompensasjonsordninger er i stand til å ta opp i seg ny vitenskapelig dokumentasjon. Stortingets vedtak var ment å rette opp en historisk urett. Når blærekreftpasienter nå holdes utenfor, skapes en ny. Den er det fortsatt mulig å rette opp, gjennom endringer i loven eller forskrifter som åpner for å inkludere sykdommer der sammenhengen nå er vitenskapelig dokumentert. Vi samarbeider nå med SAFE og Styrke for å samordne innsatsen.

Rettferdighet bør ikke ha utløpsdato. Og den bør i alle fall ikke avhenge av når et forskningsresultat ble publisert. 

Les også på Altinget: Andelen søringer øker: – Billigere å fly Oslo–Tromsø enn i Nord-Norge

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.