Mer faktabasert India-debatt!

Dette debattinnlegget ble først publisert av Panorama nyheter.

Erik Solheim benytter sitt svar på kritikken i Panorama til å konstatere at norske medier ikke kan noe om India. Det er en svært bombastisk påstand, men han har et poeng som gjelder hele regionen. 

NRKs utenriksredaktør kan bevitne at jeg ved flere anledninger har reist spørsmålet om en egen korrespondent for Sør-Asia. 

Det er helt urimelig å forvente at India og omliggende stater med en befolkning på over to milliarder mennesker kan dekkes av en korrespondent som har nok å gjøre i Kina. Hvor ofte blir Indonesia, med 287 millioner innbyggere representert i norske medier?

Vestlig tradisjon og Modi

At Vesten har en lang, skamfull tradisjon overfor India, er Solheim og jeg enige om. Også om at tegningen i Aftenposten var diskriminerende og kolonialistisk-utdatert.

Den kjente Kongressparti-parlamentarikeren Shashi Tharoor, som også er FNs tidligere visegeneralsekretær, har kritisert Modi skarpt i boken The Paradoxical Prime Minister (2018). Han holdt for ti år siden også en glitrende tale i Oxford om hva Storbritannia skylder India etter kolonialismen. 

I en antologi redigert av Tore Linné Eriksen til Norads 25-årsjubileum, var kritikken av det norske Kerala-prosjektet knusende. Det finnes mange eksempler på slik kritikk, også i min og Terje Skaufjords bok «India på vei mot hindunasjonalisme» (2022). Denne må jeg anta at Solheim ikke har lest, siden han hevder at ingen har definert hindunasjonalisme (hindutva), eller har spurt hvorfor statsminister Modi er så populær. 

I boken siterer vi blant mange andre forskeren Christophe Jaffrelot, som peker på Modis appell til den lavere middelklassens håp om en bedre framtid, regjeringens økonomiske støtte til fattige og religiøs appell på tvers av kaster og klasser. 

NRK stilte spørsmålet i et magasinprogram rett før Modis besøk, og intervjuet professor Arild Engelsen Ruud om saken. Så her bommer Solheim – litt.

Det er fint å få en reell, faktabasert diskusjon om disse globale kildene.

Vakthunder og «sunn fornuft»?

Videre skriver Solheim i svarinnlegget i Panorama at internasjonale rangeringer, som plasserer India lavt når det gjelder demokrati, «strider mot enhver sunn fornuft». Han mener også de er laget av folk i Vesten for et vestlig publikum og er blitt grundig tilbakevist. 

Her skulle jeg ønske at Solheim var mer konkret og viste til flere kilder. 

Medievakthunden Reportere uten grensers (RSF) rapporter viser til det store mediemangfoldet i India, med et sant vell av publikasjoner, pluss radio- og tv-stasjoner. Men de viser samtidig til sterk eierkonsentrasjon og inngrep mot kritiske medier. Eksempler er angrep på redaksjonene i nettavisen Newsclick, i tidsskriftet Caravan og mot BBCs kontorer i India, etter at BBC hadde vist en kritisk dokumentar om Modis rolle som førsteminister i delstaten Gujarat.

Jeg har lest kritikker av RSF i indiske medier, men de jeg har funnet virker mer som påstander enn undersøkelser. Al Jazeera har også reist kritikk, der står Palestina sentralt. Et viktig punkt i kanalens kritikk er hvilken innflytelse internasjonale krefter og ikke-statlige aktører har på pressefriheten. Sistnevnte er viktig for India, i og med at det finnes titusener aktive RSS-grupper (militant ungdomsorganisasjon, støtter Modis BJP, aktive på sosiale medier) som angriper personer de betrakter som fiendtlige til hindutva.

Selvsagt snakker RSF og andre organisasjoner med folk på bakken i landene de rapporterer om; med journalister, menneskerettsaktivister og minoritetsfolk. Men det er forståelig at de ikke navngir kilder som risikerer represalier. Om de hadde gjort det, ville tilfanget deres trolig vært mindre. 

Uansett er det fint å få en reell, faktabasert diskusjon om disse globale kildene.

Det finnes nok mange uregistrerte, men millioner, nå?

Hvor mange flykter til India?

Jeg har tilbrakt mye tid i India, med ett års opphold på 1990-tallet og flere besøk siden, seinest i 2020. Kontaktnettet er ganske vidt, men med en overvekt av intellektuelle og kritiske stemmer. 

Noen er anonymisert i den nevnte boken, ikke minst kritikere av regjeringens brutale undertrykking i Kashmir, som ble fratatt sin relative selvstendighet i 2019.

Endringene har vært store de siste tiårene. Landet har nå en statsborgerlov – Citizenship Amendment Act – som diskriminerer minoriteter, spesielt flyktninger. 

Solheim mener, blant annet i Dagens Næringsliv, at «millioner av muslimer tar seg over til India fra naboland, knapt noen muslimer flykter den andre veien».

De gjorde det under krigen mellom Pakistan og den nye staten Bangladesh i 1971, men nyere statistikk viser langt mer beskjedne tall, inkludert FNs høykommissær for flyktninger, som viser en flyktningebefolkning på under en kvart million.

Ja, det finnes nok også mange uregistrerte, men millioner, nå?

Hindutva-identitetspolitikk

La oss ikke glemme at India ble grunnlagt i 1947 som en sekulær stat, der ingen religion skulle ha forrang. Dette for å ivareta minoriteter og de laveste i kastehierarkiet. Grunnloven ble skrevet av juristen Bhimrao Ambedkar, selv dalit (såkalt «urørbar»), og støttet av Nehru og Gandhi.

Med framgangen for Modi og hindutva-identitetspolitikken står det sekulære India mye svakere, selv om grunnlovsteksten ikke er endret. 

Mohandas (Mahatma) Gandhi ble drept i 1948 av en hinduekstremist, Nathuram Godse. I nyere tid har støttespillere for Modi foreslått å skifte navn på millionbyen Meerut til Godse City.

Med håp om mer India-dekning og debatt, med Solheim og mange av oss andre som er glade i India – fram mot Indias – og Pakistans – 80-årsjubileer som uavhengige stater neste år!

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.