MDG har for lengst sluttet å spille birollen i norsk politikk
Etter tolv år på Stortinget fikk MDG omsider sin vippeposisjon. Hvordan har partiet brukt denne tiden, og hva forteller historien om deres posisjon i dag og de neste fire årene?
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.
«Det er årtier der ingenting skjer, og det er uker der årtier skjer.»
Et talende sitat for MDG som etter 12 år på Stortinget har fått makten til å velte en regjering – og ikke har nølt med å vise det. Sitatet stammer etter sigende fra Lenin, som nok ville sett seg fornøyd med en Arbeiderparti-regjerings fall.
Men måten det kunne skjedd på denne høsten, hadde nok forundret ham like mye som det ser ut til å ha forundret Arbeiderpartiets ledelse. De fremstår tatt på senga av at et «ensaksparti», nå avgjorde deres skjebne. Til slutt ble riktignok en avtale inngått. Men for den som har fulgt MDGs utvikling i Stortinget siden 2013, burde ikke høstens budsjettrunde komme som noen overraskelse.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
I forbindelse med et pågående forskningsprosjekt om klimaprotestbevegelser har vi blant annet samlet inn data om MDGs aktiviteter på Stortinget: Hva slags parti har de vist seg å være, og hva kan dette fortelle oss om deres nye vippeposisjonsrolle?
- Les også på Altinget: Slik ble Rødt og Sp belønnet
Grønn kjerneaktivitet
MDG kom på Stortinget i 2013 med én representant og et image som et ensaksparti – og slik var det til en viss grad i begynnelsen. De første årene handlet partiets aktivitet om det vi kan kalle kjerne-klimasaker: CO2-utslipp, klimarisiko, oljesektoren og klimaregnskap i samferdselsprosjekter. Over tid breiet derimot partiet seg noe ut, og begynte å jobbe med tematikk som dyrevelferd, infrastruktur, diskriminering, innvandrings-, asyl- og utenrikspolitikk.
Når det gjelder skriftlige og muntlige spørsmål til regjeringen, har MDG vært det aller mest aktive partiet per representant siden 2013, kun forbigått av Rødt i perioden 2017–2021. De har oftest rettet disse mot statsministere, klima- og miljøministere, og olje- og energiministere, som viser at de tross alt har forblitt fokuserte på klima- og miljøsaker.
Altså, på tross av en utbreiing av saksfelt, har MDG hele tiden hatt en kjerneaktivitet knyttet til klima- og miljøsaker.
Rødgrønn tilknytning må ikke tas for gitt
Samarbeidene MDG har hatt med andre partier både i representantforslag og i komitéarbeid, viser tegn til en klassisk bred, grønn koalisjon som involverer alt fra ytre venstre til sentrumspartiene. Totalt sett står MDG nærmest SV og Rødt, men de har også jobbet mye med KrF og Venstre, og til tider Senterpartiet, når disse har vært i opposisjon. Så selv om MDG har en tydelig slagside mot venstresiden, har de også vist en pragmatisk evne til å søke ut andre koalisjoner for gjennomslag i klimapolitikken.
Historien viser at denne blokktilknytningen ikke kan forventes å være permanent, og heller ikke kan tas for gitt av andre partier.
Til tross for at MDG selv har uttalt at realpolitikken har trukket dem mot rødgrønn side, viser historien at denne blokktilknytningen ikke kan forventes å være permanent, og heller ikke kan tas for gitt av andre partier – en annen form for realpolitikk som har blitt demonstrert gjennom budsjettforhandlingene med Ap.
MDG uttalte før avtalen kom på plass at de ikke vil være en garantist for Støre. Partiets historiske aktivitet i Stortinget tilsa nettopp at det var lite sannsynlig at en slik støtte ville komme i siste time, med mindre en betydelig «klimaavtale» ble landet mellom partiene – som nå har skjedd.
MDG demonstrerer med høstens budsjettforhandlinger at selv om de har breiet seg ut som et flersaksparti, er dette en sannhet med modifikasjoner. De har en kjerne av klimaengasjement som, gjennom deres aktivitet på Stortinget, har ligget åpent og synlig for de andre partiene. Med MDG i vippeposisjon i fire år, uten mulighet for nyvalg (som nok vil irritere noen av de andre partiene), står vi foran en ny tid i norsk politikk.
Arbeiderpartiet har ikke sett ut til å ha tatt dette tilstrekkelig innover seg denne høsten. Hvis de ikke evner å tilpasse seg denne nye politiske virkeligheten, vil de ikke bare risikere å tape fremtidige budsjetter – men selve kontrollen over et politisk landskap der MDG for lengst har sluttet å spille birollen.
---
For ordens skyld: Thomas Margel Myksvoll har verv i Høyre, og Andreas Nordang Uhre har verv i MDG. De har imidlertid skrevet kronikken i kraft av sine roller som forskere ved Norce.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.