Matprisene stiger ikke mer enn i andre land

Dette debattinnlegget ble først publisert på Finansavisen.

Den seneste tiden har vi sett en gjentagende og tiltagende øvelse: Regjeringen kaller inn dagligvarebransjen og matprodusenter til stadige møter for å forklare prisutviklingen. Sist nå i august, etter at Statistisk sentralbyrå meldte om uvanlig høy månedsvekst i juli. Er dette virkelig den mest konstruktive måten å møte utfordringene i matmarkedet på, næringsminister Cecilie Myrseth?

Prisveksten på mat i Norge har de seneste årene ligget på nivå med – og tidvis under – utviklingen i våre naboland. Ser vi på prisutviklingen for eksempel de seneste seks årene, altså litt før pandemien og frem til og med juli, viser tallene fra de nordiske statistikkbyråene følgende fasit:

• Norge: + 32,6 prosent
• Sverige: + 32.8 prosent
• Danmark: + 34,9 prosent

Kunne en mer moderat vekst i den offentlige pengebruken gitt lavere prisstigning – også for matvarer?

Offentlige utgifter i Norge har i samme periode økt betydelig mer med drøyt 50 prosent. Og: økningen i Norge er her høyere enn i våre to naboland. Det samme er tilfellet for elektrisitet, bensin og diesel. Prisene har økt betydelig mer i Norge enn i våre naboland de siste årene.

Har regjeringen samme engasjement for denne kostnadsveksten? Kunne en mer moderat vekst i den offentlige pengebruken gitt lavere prisstigning – også for matvarer?

Matprisene påvirkes av en rekke faktorer vi deler med andre land: internasjonale råvarepriser, valuta, energi og transportkostnader. I tillegg kommer nasjonale faktorer som rentenivå og lønnsstigning. Som igjen påvirkes av vekst i offentlige utgifter.

Likevel får man inntrykk av, når man lytter til næringsministeren, at bransjen i Norge alene bærer ansvaret.

Dagligvarebransjen består av titusenvis av ansatte som hver dag jobber for å sikre et bredt vareutvalg, konkurransedyktige priser og tilgjengelige butikker over hele landet – fra de største byene til de minste tettstedene. Marginene er alt annet enn høye: Dagligvarekjedene har driftsmarginer på 2–3 prosent. De fortjener virkelig ikke å fremstilles som en ensidig årsak til prisøkninger som i stor grad har globale forklaringer.

Kritiske spørsmål og åpenhet er viktig. Men gjentatte innkallinger «på teppet» kan gi et feil bilde av virkeligheten, og bidra til å svekke tilliten til en bransje som faktisk leverer godt. Skal vi lykkes med å holde prisveksten nede, må vi samarbeide mer – og peke mindre.

Dessuten sparer du teppet ditt, Myrseth.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.